5. september 2009 hadde Oslo omegn roseforening besøk av en svært berømt og verdsatt gjest. Michael Marriott, en av David Austins nærmeste medarbeidere kom for å snakke om planteskolens verdensberømte roser. Det følgende er et sammendrag foredraget hans. Sist noen kommentarer fra et etterfølgende intervju.
Michael Marriot viser fram B/20B?/05. Foto: Toril Linnerud
David Austin ble født I 1926 på bondegården hvor han fortsatt bor. Han startet som vanlig bonde, og utviklet tidlig en spesiell interesse for hage og hagearbeid. I førtiårene fikk han ideen å krysse historiske og moderne roser med målsetningen å utvikle en ny rosetype om kombinerte skjønnheten og duften til de historiske rosene med fargeskalaen og remonteringen til moderne roser. Han var også spesielt interessert i å utvikle velformede busker som ville være gode hageplanter. I de første årene var han så å si den eneste med øye for disse kvalitetene, og andre gartnerier ville ikke ta inn rosene hans for salg. De var av den oppfatning at det ikke var noe markedsinteresse for denne nye typen roser. Men – David Austin ga ikke opp, han hadde klokketro på rosene sine, og løste problemet med å investere alt han hadde, startet et utsalgsgartneri og solgte rosene direkte selv. Den første offisielle rosen han introduserte var den vakkert duftende Constance Spry (1961), og siden da har han introdusert ca. 200 nye roser, og få nye blomster har gjort tilsvarende furore i hagebruksverdenen.
David Austin Ltd i dag er et familieeid selskap med en omsetning på 6 – 7 millioner pund i året, med ca. 140 medarbeidere - ikke et spesielt stort gartneri. De har ca 300 lisenser (gartnerier som produserer David Austin roser på lisens for videresalg) spredd rundt omkring i verden, og en viktig del av forretningen i dag er å følge opp disse.
Jeg antar vi ønsker å være anerkjent for å virkelig elske roser. Det er lett for roseforedlere å miste det perspektivet og bare være en forretning. Roser er svært spesielle; vi dyrker noe som er en del av vår historie, kulturhistorien til Europa, Asia og den øvrige verden. Det er svært viktig at vi ikke mister det perspektivet. David selv er 83 år gammel nå, og forhåpentligvis vil dette bæres vider også etter at han har gått bort.
Sønnen, David Austin Junior er både forretningsmann og rose-elsker, og vil etter hvert ta over forretningen. Det er svært viktig at vi ikke mister dette perspektivet. Foredlingsprogrammet vårt er svært sterkt, og det ligger også mange muligheter der. Utviklingen videre vil nok gå i retning av et fantastisk mangfold. Det siste David Austin ønsker er roser som alle ser helt like ut. De første rosene som ble utviklet (de første 10 årene) var prototyper og ikke virkelig gode hageplanter. Når vi så foredlet fram roser som Mary Rose, Heritage og Graham Thomas i åttiårene, hadde vi fått fram flere gode roser. Gruppene som har blitt introdusert de siste 10 årene har tatt et stort skritt videre i riktig retning, og de typene vi nå har i pipeline er absolutt fantastiske. Nydelige blomster, fantastisk duft, flott vekstform og ekstremt sunne – i det hele tatt – svært gode hageplanter. (forf.komm: Vi ble vist en nydelig rosa rose som vil bli introdusert neste år – ukjent navn enda – så langt kalles den B/20B?05.
Vi starter med foreldreplantene, og av disse har vi kanskje to – tre hundre forskjellige. Fra hver foreldretype har vi fra tre til seksti planter, avhengig av hvor gode de er. Det som David Austin tilbringer det meste av vinteren med å gjøre, er å finne ut hvilke foreldreplanter som skal benyttes neste sesong, og også hvordan de skal krysses. En foreldrekombinasjon kan være en stor suksess og en annen komplett katastrofe, så det handler om å vite hvilke foreldre som fungerer bra sammen – noe som er årsaken til at et foredlingsprogram tar svært lang tid. David Austin er aldri fornøyd med det han har – han er alltid på jakt etter noe nytt, og dette er faktisk en av årsakene til at han er så suksessrik.
Alle rosene vokser i veksthus. Vi starter veksten rett over nyttår, og i begynnelsen av april har vi de første rosene i blomst. På knoppestadiet og før pollen løsner fra støvdragerne, fjerner vi alle kronbladene, og deretter kutter vi av støvdragerne med pollen og legger dem i et glass. Glassene settes inn i en ovn på 20 grader over natten. Deretter fris pollen fra støvdragerne og ”males” svært forsiktig på den andre foreldreplanten med en fin malekost. Deretter merkes de, nypene vokser til, og vi får vanligvis mellom 10 og 60 frø i hver enkelt nype. Frøene høstes og merkes, for deretter å bevares kaldt (en til to grader) i tre måneder.
150 000 roser krysses hvert år for å produsere ca. 400 000 frø, og fra dette får vi mellom 200 – 250 000 kimplanter. De blomstrer ca 8 – 10 uker etter prikling, og da tar vi det første skrittet i utvelgelsesprosessen. Vi beholder ca. 10 000 planter, og alt vi har vurdert på dette stadiet er utseendet til blomsten. Hver plante podes på en egnet rot og vil blomstre igjen til neste år. Da først får vi se hvordan den klarer seg ute i hagen. Vi kan da lett redusere antall planter ned til noen hundre gjennom en vurdering basert på vekst, kvalitet, blomstens skjønnhet, duft, sykdomsresistens etc. Antall planter reduserer deretter år for år inntil vi står igjen med tre til seks roser som introduseres på markedet. Hele prosessen tar åtte til ni år.
David Austin rosene gis ofte navn som stammer fra historiske personligheter og interessante steder – ofte fra lokale områder. Navnevalg går gjennom grundig overveielse – det må lyde engelsk - og viktigst av alt – det må høres riktig ut.
Andre alternativ er James Galway, Scepter’d Isle, Mortimer Sac
k
ler, Hyde Hall,
Ma
ry
Rose, Winchester Cathedral, Crown Princess
Ma
rgareta, Corvedale, Charlotte, Crocus Rose, Eglantyne og The Generous Gardener.
Den aller herdigste er sannsynligvis Mayflower.
’Crocus Rose’. David Austin, 2000, AUSquest. Rosettformede blomster som gjerne kommer i grupper/klaser med en faragenyanse fra aprikos til krem. En riktblomstrende, tett, vakker og robust, rund busk. En sunn rosebusk med deilig duft. 1,2x0,9m. Foto: Toril Linnerud
Michael anbefaler i kombinasjon med David Austin roser:
Stauder: Det meste kan fungere, men det er viktig å velge planter som ikke er altfor kraftig da de ellers kan overflomme rosene, spesielt når disse er unge. Jeg (Michael) foretrekker personlig de som ser mer naturlige og uberørte ut, og noen favoritter er Geranium, Salvia, Nepeta, Penstemon, Euphorbia, Eryngium, Cirsium, Campanula, Paenia, Rudbe
ia, Scabiosa, Veronica.
Videre er toårige planter som Digitalis, Verbascum og Eryngium fine kombinasjoner. De mer naturlig utseende sommerblomstene som Phacelia, Cosmos og Nigella kan også være gode naboer.
At Graham Thomas har fått en plass i ”the World Federation of Rose Societies’ Hall of Fame” er veldig spesielt.
Gertrude Jekyll ble stemt fram til landets mest populære rose for ca. fire år siden av privatpersoner som skrev inn til BBC.
Vi har vunnet noen priser for beste duft, blant annet tildelt Molineux, Princess Alexandra of Kent, Gertrude Jekyll og Lady Emma Hamilton. David har personlig mottatt den Victorianske æresmedalje ”the Victorian medal of honour” fra den kongelige hagebruksforeningen ”the Royal Horticultural society." I vår verden blir det vel ikke stort bedre. Han har videre mottatt ”the Order of the British Empire” fra dronningen, noe han var absolutt henrykt over.
’Princess Alexandra of Kent’, David Austin, 2007, AUSmerchant har vunnet ”duftpris”. Blomstene er store, varmt rosa, med en herlig fruktig duft som endrer seg i retning sitron når blomstene eldes. De vokser på en velformet busk, og David Austin anbefaler å plante tre roser i gruppe for å oppnå en optimal balanse mellom blomster og busk. 1x0,75m. Foto: Toril Linnerud
Dersom du skal besøke blomsterhager i England, så er siste halvdelen av juni helt optimalt.
David Austin har ca. 700 forskjellige roser i sin hage i Albrighton in Shropshier, vest i England. En annen flott hage å besøke er Wollerton Old Hall i Shropshire, en av de flotteste hagene i landet. Michael har designet to rosehager der.
En annen anbefaling er Alnwick Garden i Northumbeland nord i England. Der har de ca. 3000 roser, mellom 200 – 250 forskjellige. Det er et nydelig område med få turister. Kew Gardens har en ny rosehage designet av meg (Michael), og også Trentham Gardens nær Stoke on Trent er et godt tips.
Når du kjøper en ny rose til hagen – og dette kan ikke sies for ofte: velg en god type. Når du kjøper en plante er det viktigste hvordan vil den se ut i morgen og dagene som kommer. Impulskjøp kan vise seg å være lite verdifulle.
Her kommer noen gode råd:
skap naturlige omgivelser
plant podestedet ca.
under jordoverflaten
dersom plantestedet ikke er dypt nok – plant rosen på skrå
Tilpass trimming og beskjæring i forhold til den veksten du ønsker
Et generelt råd er å klippe tilbake omtrent halvveis – mellom en og to tredjedeler er bra. Klipper du hardt tilbake, vil rosen vil bli lavere. Klipper du lett, vil rosen forme en større, mer uformell busk. (Klipper du mer får du en mer formell plante – klipper du mindre får du en mer uformell busk). Klipp om våren idet veksten starter. Husk at å lukte på roser er som å lukte på vin – ta tid og nyt det.
kortere/mindre kronblad holder seg bedre i regn
vesentlig for rosens kontinuerlige vekst og blomstring er at du fjerner gamle skudd
vedrørende klatreroser, klipp blomstrende skudd tilbake til 5 –
den enkleste måten å invitere svartflekk på, er å vanne plantene om kvelden.
Den eneste måten svartflekk kan få nødvendige vekstvilkår er når bladene forblir våte i seks timer eller mer.
Den beste tiden å vanne på er om morgenen – bare ikke altfor tidlig
Ikke glem at roser er planter, og det å blande dem med andre planter er fantastisk flott. Det hjelper dem også å holde seg friske, da det gjør det vanskeligere for sykdom å spre seg fra en rose til den neste.
Å utsette jorden for sol og regn er ikke bra, så å holde jorden dekket hjelper plantene å vokse bedre. Dette kan gjerne gjøres ved å plante tett og å bruke andre blomster i mellom. Hold dog stauder unna inntil rosen har fått etablert seg, hvis ikke er det fort gjort å hindre rosens utvikling. Å kombinere roser med toårige planter er en god ide, da de ikke er så aggressive som stauder. Ettårige sommerblomster er også et godt alternativ.
avstand, og bruk en meters avstand mellom de forskjellige typene. (red. komm. Kanskje litt kortere distanse her på berget, da rosene gjerne vokser seg noe større i England?)
Plant David Austin roser av samme type med ca
Beskjær roser av samme type og som står i én gruppe som en stor busk.
En magisk ingrediens i rosene er sjarmen – det er den som gjør rosen vakker. David Austin rosene kan noen ganger bli kritisert for å være slappe – husk at når de først er etablerte, vil de fylle seg ut. Sammenlign dem gjerne med tenåringer – som i en periode har altfor lange armer og ben i forhold til kroppen – inntil de fyller seg ut og får riktige proporsjoner. Ikke beskjær for hardt, vær tålmodig – det tar en rose 2 – 3 år å ”bli voksen”.
’Crown Princess Margareta’. David Austin 1999, AUSwinter. 1,5x1,3 me eller ca. 2 m som klatrerose (klatrer best I noe varmere strøk). Blomstene kommer enkeltvis eller i grupper på noen få og er aprikos til gyllengul og kopper. Den har sunne, mørke blader og former en ganske stor, robust busk med vakkert, noe utoverhengende blomster. En svært populær, herlig duftende rose, som også fortjener sin popularitet. Foto: Toril Linnerud
Toril bor i Vollen i Asker og har vært med i styret i Oslo omegn roseforening i et år. Interessen for David Austin roser ble vekket i Nederland hvor hun bodde en årrekke fram til hun kom tilbake til Norge for 5 år siden. Hun nyter nå en deilig ”norsk hage” hvor hun finner plass til nye David Austin roser hvert år.
toril.linnerud@bluezone.no
Nyeste kommentarer
21.04 | 10:32
Hei! Programmet står på forsiden, om du scroller litt ned!
21.04 | 10:14
Hei, jeg gleder meg til sommer og rosetur, lurer på hvor kan man se pr...
07.06 | 12:44
Turen er dessverre avlyst i år. Vi satser på å gjennomføre den neste år.
07.06 | 09:33
Er det ledig plass på busstur til Vestfold?