Månedens rose

Månedens rose november 2022 - THE FAIRY

Bunndekkerrose

Bentall Storbritannia 1932

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde 75/125cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Paul Crampel x Lady Gay

Nå har jeg bladd igjennom denne sida flere ganger utrn å finne den, og det forundrer meg at jeg ikke har tatt den med tidligere.  Det sørger jeg for å rette på nå. Jeg har kalt denne bunndekkerrose. Disse blei svært populære for en del år siden, og er det fremdeles. Dette er vel muligens den første i sitt slag. Den grupperes imidlertid til Polyantharosene, men det er ikke så mye å bry seg om.  Det hevdes at The Fairy er verdens mest populære og mest dyrka av Polyantharosene.

Blomstene er små og kronbladene kruser og rynker seg litt.  De kommer i klaser på 10-40.  De har en middels rosa farge som falmer til nesten hvitt. Duften mangler, men det tilgir vi.  Blomstringa starter noe seint i sesongen men så blomstrer den utover høsten. Det er blomster ennå hos meg. Bladverket er lett bleikgrønt og blankt.  Det kan være mottakelig for meldugg(ikke hos meg)og stråleflekk.  Men det behøver man ikke å bry seg om.  Planta lar seg ikke affisere nevneverdig av det. Den vokser og trives allikevel.  Den blir ikke særlig høy,men breier seg litt utover til sidene.  Jeg har sett den planta inntil en vegg og da har den vokst litt i høyden. Ett aber er kanskje at blomstene ikke renser seg så godt, men det er den ikke aleine om.

Jeg har to av denne sorten og de har stått i hagen min i mange år.  Jeg kjøpte dem i si tid som kartongplanter i et plantesenter på Majorstua i 'Oslo for 25kr stykket.  Jeg må si de frista en heller kummerlig tilværelse i de små kartongene sine.  Her var det spinkle mørkeskudd og lite vann.  Det fikk de så litt av av meg før jeg tok dem med meg til Lista.  Jeg planta ei på hver side av trappa mi, og jeg må innrømme at jeg ikke levna dem særlig stor sjanse.  Men det gjorde de så til skamme.  De nølte litt i starten, men så var de i full gang.  Og der står de ennå og gleder meg hvert år.

Ja du kan trygt satse på denne rosa. Den er absolutt dyrkningverdig.Den passer jo godt også i små hager.  Hvis du gjerne vil ha mer farge på blomstene, kan du jo forsøke Lovely Fairy som har bleikt karmosinrøde blomster som er litt lysere mot midten.  Mange syns denne fargen er bedre.  Valget er ditt. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose oktober 2022 - HELLA

Moderne klatrerose

Det kan jo være plassen hun har fått som er problemet. Det ser ut for at jeg flere steder i hagen har problemer med nematoder. Jeg har ikke villet ta i bruk giftstoffer ennå da det også kan skade mine små hjelpere. Dessuten er det her et frodig bunndekke av rose storkenebb. Men roser som står en 40 cm fra henne vokser overdådig. Dette er en gåte jeg nok aldri vil få svar på. 

Blomstene er mellomstore, hvite og halvfylte  De har ingen til svak duft. Bradverket er mellomstort. mørkegrønt og litt blankt. Det får godt skussmål for svartflekksresistens og enda bedre for melduggsresistens, og det kan nok stemme. Iallefall ser det slik ut hos meg. På bildet ser det ut for at blomsten har et lett rosa skjær. In natura er de for meg helt hvite. Alle der ute er vel nå kjente med at jeg har en forkjærlighet for klatreroser. Det var imidlertid for å hedre Hella Brumme at jeg i utgangspunktet valgte å plante denne. 

Ja, har man lyst har man lov heter det dag jo, så du kan jo prøve. Kanskje du får den bedre til enn det jeg har gjort hittil. Lykke til. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen. 

Månedens rose september 2022 - CRIMSON BLUSH

Moderne buskrose

Dette er ei litt spesiell rose. Tiltrekkeren har brukt Rosa Alba i et moderne krysningsforsøk. Blomstene er som sagt rødlilla fallende mot mer grålilla.  Den anbefales planta i litt skygge for at den bedre skal holde på fargen. Duften er ganske sterk. Den blomstrer som nevnt bare en gang, men har vi en stor hage, må vi også kunne plante noen av disse også. 

Bladverket likner ikke på Rosa Albas. Det har nok mer av Crimson Glory. Det er til å begynne med matt lysegrønt med n tynn rødbrun kant. Det blir etterhvert mørkere og litt blankt. Det ser ut til å holde seg friskt, iallefall hos meg. 

Dette er nok ei rose for spesielt interesserte slike som meg. Men er du som jeg bitt av basillen er det fritt fram. Vi har jo heldigvis Knut Auke på Helleberg på Vollen i Asker å ty til. Det var derifra den kom til meg i si tid. Lykke til. 

Tekst ok foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2022 - VALDEMAR

Kraftigvoksende slyngrose

Dette er en Rosa Multiflorahybrid av ukjent herkomst. Den har fått navn etter mannen som oppdaga den i Sverige. Hans svigerinne i Danmark gav den navn etter sin svoger. Blomstene er små og enkle. De har lite eller ingen duft. Fargen er lys rosahvit, mørkere i ytterkant. Dette gjør at blomstene er litt spesielle og iøynefallende. De kommer i store klaser, men som for de aller fleste roser av denne art, bare en gang. Det er tilgitt for hovedblomstringa for mange slike slyngroser er nå, iallefall her hos meg, så de avløser gjenblomstrende roser som gjerne har en hvileperiode. 

Bladverket er litt lyst og ser ut til å være friskt, iallefall hittil. Det er ikke så vanlig at denne type roser får noen særlige angrep av stråleflekk. Derimot kan mange av dem få meldugg. Det har ikke vært noe problem hos meg. Blir det det, får man vurdere å sprøyte. 

Ja, hvis du har en stor hage med et tre, så kan du med fordel bruke dette som klatrestativ for denne eller andre slike kraftige slyngroser. Lykke til

Tekst og foto:Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2022 - MARIE BUGNET

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Georges Bugnet Canada 1955

Delvis gjenblomstrende

Høyde/bredde ca 90cm

Herdighetssone H5-H6

Foreldre : Betty Bugnet x F J Grootendorst

Denne rosa så jeg første gang i Steinunn Olafsdottirs hage i Reykjavik på Island under Rosehelga 2012  En kompakt, fin busk som jeg godt kunne tenke meg  Jeg endte da oså opp med den 2 år seinere, noe jeg ikke har angra på.  Det sies at Georges Bugnet kalte opp rosene etter døtrene sine, han hadde 7 av dem.  Denne er nok litt mindre kjent enn de etterhvert mer populære Therese Bugnet og Louise Bugnet. Førstnevnte kalte han imidlertid opp etter ei søster som var nonne i Frankrike 

Denne rosa blir ikke så høy og har en tett fin vekst og kan således egne seg godt i små hager.  Man vil kanskje undre seg over at jeg har skrevet delvis gjenblomstrende.   På websida -Helpmefind.com står det sporadisk gjenblomstring seinere i sesongen.Jeg har hatt den i flere år, men jeg har ikke registrert dette.  Det har vel ikke vært av så stor betydning.  Jeg får følge litt nøyere med nå.  Den har iallefall holdt det gående siden i slutten av juni og er veldig fin syns jeg.  Det står at bladverket er mørkegrønt. Det var det på Island også, men i hagen min er det mellomgrønt.  Jeg syns denne rosa har et svært vakkert helhettsutseende.Jeg har prøvd å finne ut hva det er som gjør utseendet spesielt.  Jeg er kommet til at det må være forsi bladene ser ut til å krølle seg en anelse.  De har vørt friske og fine hittil

Blomstene som er store og hvite står godt til bladverket.  De har god duft og viser det gule øyet ettersom de blir eldre.  Knoppene er lett vinrøde til å begynne med.  Dette er ei rose jeg er glad for å ha fått i hagen min.

De fleste rynkerosenehybridene skuffer ikke.  Hvis du kan tenke deg å begynne med roser, så velg dem først  Dette  er ei av dem. Den er kanskje ikke så lett å få fatt i ennå, men det er verdt et forsøk.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen          

Månedens rose juni 2022 - STRANDPERLE NORDERNEY

Moderne villrosebasert buskrose

Ja det var jo selvfølgelig "Strandperle "NORDERNEY". Til alt hell oppdaga jeg at Hesleberg Gartneri på Vollen i Asker hadde den for salg og jeg ringte sporenstreks til Knut Auke som holdt av ei til meg. 

Den framstår som ei lita villrose, noe som vel også er hensikten. Blomstene er enkle og mørkerøde. Bildet ljuger dessverre litt. Fargen er mørkere i virkeligheten.Blomstene har en relativt sterk villroseduft og blomstringstida oppgis å være lang.  Blomstene falerer ganske fort men det gjør ikke så mye når det kommer nye igjen. Noe som kan være interessant er at Tantau i katalogen skriver at  nypene inneholder stoffer som er virksomme mot artrose samt antioksidanter. 

Bladverket er lyst grønt og får av Tantau full score på sjukdomsresistens. Her må jeg tilføye at jeg har oppdaga et lysebrunt belegg som jeg ikke aner hva er. Det dreier seg hverken om stråleflekk eller rust. Jeg får følge med og se hvordan det utvikler seg. Jeg regner med at denne rosa kan egne seg som en lav hekk. 

Vel, det kan være at det fins flere av den hos Hesleberg hvis du er interessert. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

P.S På bildet ses noen mørkerødbrune blomster i bakgrunnen. Dette er Brunstorkenebb. I disse dager da vi skal ha litt omsorg for insektene er det verdt å merke seg at humler og bier er elleville etter disse blomstene, så sørg for å ha den i hagen. Den trives overalt og frør seg villig; så villig at man nok etterhvert må fjerne noen frøplanter. 

Månedens rose mai 2022 - ROSA CENTIFOLIA MINOR

Gammel buskrose av ukjent herkomst

Før 1800

Engangsblomstrende

Høyde ca 100cm

Herdighetssone H4, muligens H5

Foreldre ukjente

Her har vi en av klassikerne blant de gamle hagerosene.  Dens eldre søster "Major"(major-stor, minor-liten) regnes som den eldste av centifolierosene. Navnet centifolia viser til de tettfylte rosene (hundre blad). "Major dateres tilbake til før 1581, og kan skilte med ei rekke synonymer. blant annet "Rose des Peintres - Malernes rose. Centifolierosene har nok alltid vært et kjært motiv for malere.  De er jo særs "fotogene". I gamle hager i Norden har man funnet flere centifolieroser.  Det er ofte vanskelig idag å bestemme sortsnavnet, så de har gjerne fått navn etter eieren, stedet den blei funnet osv.  Se tidligere funnroser,  Bildet her er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Nordisk Rosehelg i 2016.  Personlig har jeg ingen centifolieroser i Hagen min, Kanskje det er på tide å gjøre noe med det - hvis jeg finner plass da. Etter "Major" fulgte mange centifolieroser. Mange av dem kan fremdeles fås kjøpt, hvis man er heldig. Et aber for mange er at de blomstrer bare en gang.  Men når man tenker på hvordan de  gamle rosene har vært til glede for rosedyrkere ned igjennom århundredene, er det kanskje interessant allikevel.

Ja det var "Minor" da. Noen mener den er identisk med "Petite Hollande", men det får de lærde strides om. Lars Åke Gustavsson mener det er en betydelig forskjell hva betreffer bladverk,, blomstenes størrelse,form og farge.  Minor er som navnet tilsier mindre enn sin berømte forgjenger, og kan kanskje passe bedre i litt mindre hager.  Herdigheten er ikke fulltt så god som for Major, men bra nok.  Blomsterfargen er mørkere enn hos Major.  Fargen beskrives som mørk rosa / rosarød med islett av karmin.  Duften er middels sterk til sterk.  Blomstene er tettfylte, mellomstore til store.  Flere roser av denne typen omtales ofte med det franske "Chou"(kål), eller har dette i navnet sitt.  Det høres fint ut på fransk, men kanskje litt uærbødig på norsk når vi sier kålroser.  Så vidt jeg veit brukes ordet chou på fransk som et kjærtegn: Mon petit chou skal såvidt jeg husker bety noe sånt som lille gullet mitt.  Så da er det jo ikke så galt allikevel.

Blladverket hos Minor er grønt til mørkegrønt og matt med en anelse glans og litt læraktig .Veksten er gjerne lett overhengende.  Gustavsson kan fortelle at den av og til kan angripes kraftig av roserust.  Han nevner ikke stråleflekk som jeg syns er det verste, så da kan du jo prøve hvis du skulle være gira i denne retning.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2022 - RUSSELLIANA

Gammel slyngrose med multifloraopphav

Ja nå kan man med sikkerhet si at jeg ligger en smule etter i registrering.  Etter to års pandemi har jeg nemlig vært ute og reist.  Turen gikk til India som den også gjorde for to år siden da den blei avbrutt av pandemien.  Unormalt varmt, men man holdt ut. Bryllupsfeiring avslutningsmessig. Litt av hvert å ta igjen i hagen også.  Vel, vel, så var det Russeliana.  Her hersker det stor uenighet mellom Lars Åke Gustavsson og Damms Roseleksikon.  Så hva man skal tru på er jo litt opptil den enkelte.  Jeg har den ikke i hagen min. Bildet er fra Rosariet på Milde ved Bergen under Nordisk Rosehelg i 2016.  

Lars Åke Gustavssons versjon virker mest interessant syns jeg.  I følge hans versjon skal det ha vært spekulert mye over opphavet til denne rosa.  Tradisjonelt har den vært gruppert blant multifloraene.  Rosa Setigera nevnes også, samt at noen regner ei gallicarose blant opphavet.  Noen synonymer kan tyde på et spansk opphav, men flere kilder angir at den kan ha vært ført fra Asia av Sir Chasrles Greville. Her kommer Gustavson inn på et slektskap også med Rosa Rugosa.  Han sier at den har vært i kultur før 1837.

Den har en svært kraftig og tett voksemåte, men blir vanligvis ikke høyere en 3-4 meter. Under gode forhold opp mot 6meter.  Bladverket et mørkegrøn og lett glinsende samt en anelse rynkete.  I følge Gustavsson kan den få lette soppangrep. Blomstene er karminrøde med innslag av purpur, og også noe hvitt men falmer til lyst blåaktig fiolett. Duften er middels sterk og søtlig. Den skal blomstre rikelig med klaser på opp mot et titalls blomster.

Omtalen i Damms Roseleksikon er alt overveiende negativ i alle henseende, og motsier Gustavsson i det meste. her sies at det ikke er noen duft. blomstene er ikke fine og knoppene sammenliknes med små kålrøtter. Rosa er også her svært mottakelig for soppsjukdom.I følge Damms Roseleksikon skal den stamme fra Cormack og Sinclai, Storbritannia, ca 1826. Men dette er på mange måter ei legendariskrose som mange kanskje kunne tenke seg å prøve med, så det er fritt fram.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen         

Månedens rose mars - ASTRID LINDGREN

Moderne klase/buskrose

Pernille og Mogens Nygaard Olesen Danmark 1989

Introdusert av Poulsen Roser A/S Danmark som "Astrid Lindgren

Synonym : Dream Sequence

              Egon Schiele

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde: 175!25cm

Herdighetssone: H4

Foreldre: Ukjdente

Denne danske rosa er etterhvert blitt svært populær i Norge, og dette med god grunn.. Den har de fleste kvaliteter som vi ser etter i ei god og dyrkningsverdig rose. Blomstene er løsfylte, ca 8-9cm i diameter. De har rosatoner som gjerne karaktiseres som kremrosa med mørkere undersider. Fargen falmer i varmt vær, mens de mørkere tonene kommer mer fram i kjølig vær og om høsten.  De har også duft, om enn litt svak og lett fruktig, av noen karakterisert som bringebær.  De kommer i klaser på ca 15 eller færre og folder seg fint ut. Planta er livskraftig og blomstrer overdådig.

Denne rosa har en kraftig og godt busket vekstform. Bladverket er mellomgrønt og har svært god sjukdomsresistens. I høyere herdighetssoner enn de beste vil den nok ikke nå en høyde av mer enn vel en meter. Mange vil nok anse dette som en fordel, men husk på at det er du som bestemmer hvor høy ei rose skal  bli.  Det er bare å finne fram rosesaksa.  Man anslår herdighetssone til og med H4, men som for mange andre som gis denne sonen er det lov å prøve den på lune og skjerma steder i høyere soner.  Det går kanskje bra.  

Det er vel de færreste som ikke har hørt om Astrid Lindgren og alle hennes populære fortellinger og figurer.  Og når det skulle være, så er dette absolutt ei rose som er Astrid Lindgren verdig.

Så hvis du ikke allerede har denne rosa i hagen, så er det vel bare å gjøre noe med det.  Det burde vel jeg også, for jeg har den heller ikke.  Problemet er at det kniper med plassen.  Jeg får kanskje prøve om jeg finner en plass, eller hva sier du? Bildet er tatt ved Baroniet Rosendal under Rosehelga i Bergen i 2016.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2022 - YVONNE RABIER

Gammel Polyantharose

E. Turbat & Co, Frankrike 1910

Varigblomstrende

Høyde ca 30-60cm, bredde ca 60cm

Herdighetssone : ca H4

Foreldre: Rosa Wichuraiana x Ukjent frøplante

Februar, ja det er som bestemor sa, snømåneden. Derfor får det bli ei hvit rose.  Snø har vi jo ikke sett her på ei stund, her er det reint vårlig. Men hvis vi til snø føyer klokker så er det masse av dem i blomst i hagen min nå.

Igjen må jeg ty til ei rose som jeg aldri har hatt i hagen min og som jeg derfor ikke har noen erfaring med. Jeg må søke pål internett.  Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016.

Polyantharosene blei populære rundt 1900.  De blei ikke så høye og utmerka seg med god gjenblomstring, ofte gjennom hele sesongen.  De er forløpere for moderne klaseroser og det som seinere er kalt bunndekkerroser.  Dette er en type roser som har vært i skuddet lenge. Mange kjenner sikkert til "The Fairy fra 1930. Dette er ei Polyantharose som blei henta fram fra glemselen og på en måte innleda bunndekkeræraen. 

De fleste bunndekkerrosene mangler duft.  Yvonne Rabiers blomster har moderat duft.  Blomstene kommer i store klaser. De er løsfylte, små og hvite, av og til med en anelse kremgult.  Denne rosa skal etter sigende ha god herdighet. Jeg har anslått H4.Den er fransk, så jeg er ikke helt sikker, men det kan jo hende at den kan klare mer.  Den regnes av mange for ei av de beste Polyantharosene.

Bladverket er mellomgrønt,blankt og tett. Denne rosa sies å ha svært god sjukdomsresistens.  Hvis du får fatt i den, så kan du jo se om opplysningene her stemmer.  Den tar jo ikke så stor plass, så den kan godt plantes i små hager også.

Lykke til!

Tekst og foto : Arvid Jørgensen  

Månedens rose januar2022 - JOHN HOPPER

Gammel buskrose

R  Ward Storbritannia 1862

Gjenblomstrende

Høyde:ca 120-150cm Bredde: ca 90cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre Jules Margottin x Mme Vidot

Ja det forekommer meg at det er blitt en vane etterhvert at jeg er ute i siste øyeblikk.  Denne gangen blei det faktisk februar før jeg fikk fullført januarrosepresentasjonen.  Det hadde nok vært innafor om vi ikke hadde blitt råka av orkan i helga.  Vindkulene greip så hardt fatt i huset at jeg trudde vi skulle blåse avgårde.  Men dette flere hundre år gamle huset stod rakrygga gjennom denne stormen også som det har gjort utallige ganger før. 

John Hopper ja, Jeg trur faktisk ikke det har vært med ei rose av denne kategorien før, så det er kanskje på høy tid. Dette er ei remontantrose, på engelsk kalt hybrid perpetual.  Det starta med "Baronne Prevost" på 1840 tallet. Utover i andre halvdelen av 18hundretallet blei disse rosene mer og mer populære.  Grunnen var selvfølgelig at de blomstra igjen. De hadde ofte klare, sterke farger og duft.  Dette er imidlertid roser som krever litt. Mange av dem er ikke så helt lette å dyrke.  Men populære blei de inntil de moderne klaserosene med sin utrettelige blomstring, etterhver overtok utover på 19hundretallet. 

John Hopper er nok ikke av de mest kjente blant disse rosene.  En del av dere har kanskje "Hugh Dickson" i hagen sin.  Denne har sin egen historie her til lands.  Mange husker vel ennå Frits Granli ute på Filtvedt.  Sjøl besøkte jeg ham flere ganger og det var alltid hyggelig å slå av en roseprat med denne kunnskapsrike mannen.  Han hadde ei rose i hagen sni som han kalte "Onkel Johan" og som hadde holdt stand i mange mange år.  Hans onkel Johan hadde planta denne i si tid.  Han stiklingsformerte den og solgte den til mange. Personlig fikk jeg den ikke til, men det er vel noen som har den ennå.  Man fant seinere ut at dette måtte være remontantrosa "Hugh Dickson."

Men det var altså "John Hopper". Hvorfor det blei akkurat denne er bare fordi jeg har et bilde av den som jeg tok i Rosariet på Milde under rosehelga i Bergen i 2016, der den står planta ved Blondehuset.  Blomsten er stor og tettfylt med middels duft. Den har klare sterke rosasjatteringer.  Som remontantrose blomstrer den igjen, helst i atskilte blomstringer gjennom sesongen, hvis forholdene er gode.  Blladverket er lyst grønt. jeg har ikke funnet noen opplysninger om sjukdomsresistens.  Når jeg tenker meg om er den tyske rosa "Urdh" også ei remontantrose fra 1930tallet.  Den har jeg faktisk presentert tidligere. 

Selv om det blei John Hopper, vil jeg allikevel benyttedenne anledningen til å hedre Frits Granlis minne, en person jeg husker med stor glede

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose desember: ROSA CENTIFOLIA VARIEGATA

Gammel buskrose

Jean-Pierre Vibert Frankrike 1839

Engangsblomstrende

Synonym : Alvhilds Rose

                  Panache double og en masse andre

Høyde ca 185cm

Herdighetssone ca H4-H5

Foreldre _: Ukjente

Så er det såvidt jeg får satt inn dette før 2021 går over i historien,  Jeg håper alle har hatt en glkedelig julehøytid til tross for koronaen som synes å bite seg fast.

Jeg har valgt å følge opp temaet funnroser.  Dette har som kjent vært et omfattende arbeid som det står stor respekt av, og det fortjener mer omtale også på denne sida. Under den nordiske rosehelga i 2016 besøkte vi Bergen og Rosariet på Milde hvor flere av funnrosene er planta.  Bildet her og det forrige er tatt på Milde.

Som siste rose i 2021 har jeg valgt å presentere Alvhilds Rose. Som så mange funnroser har også denne fått navn etter eieren/finneren.  Ved nærmere undersøkelse har man så funnet ut at dette må være centifolierosa "Variegata" .Navnet henspiller på blomstenes farger som er rosa og hvitt i striper. Centifolierosene er ei guppe gamle hageroser med tett fylte blomster(centifolia - hundre blader) som dufter sterkt og av mange anses som prototypen på gamle hageroser. En betegnelse på disse rosene er "mormorsroser eller bestemorsroser. De mest kjente er nok "Centifolia Major og Minor"

Blomstene er mellomstore til store med sterk gammeldags roseduft. Et aber  er nok at de blomstrer bare en gang Men vi bør også ha noen slike i hagen hvis vi har plass.  De fleste funnrosene er engangsblomstrende, og derfor kan de nok være vanskelige å selge. Interessenter er nok vesentlig samlere eller rosefrelste som undertegnede.  Men det er et fantastisk arbeid som er nedlagt av roseforeningene i Nordfen her. Det fortjener all honnør.

Denne rosa forgreiner seg bra og kan nå en høyde av ca 185cm.  De gamle rosene er mer å karakterisere som busker enn mange moderne roser, og de gjør derfor litt av seg. Mange syns det er artig med blomster som er tofarga på denne måten, mens andre ikke liker det i det hele tatt.  De centifolierosene som nok er enklest å få fatt i er vel de ovennevnte Major og Minor.  Men er du en som er bitt av basillen og gjerne vil samle roser i hagen din, så kan du jo prøve å få fatt i denne. Så kan du også skjenke en liten tanke til Alvhild - hvem hun nå er.  Lykke til!

Så ønsker jeg med dette alle et riktig Godt Nytt Roseår der vi håper å se koronaens endelik, så det blir anledning til normale aktiviteter igjen!

Tekst og Foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2021 - DUCHESSE DE VERNEUIL

Gammel moserose

Pierre - Hubert Portemer Pere, Frankrike 1856

Synonym: Solbakkens Moserose

Engangsblomstrende

Høyde 150-180cm/bredde ca 90cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Ukjente

For første gang klarte jeg å presentere ei rose som jeg allerede hadde presentert tidligere.  Dette oppdaga jeg ikke før alt var ferdig og lasta inn.  Da var det bare å slette hele greia og begynne på nytt.  Mens jeg fortsatte å bla igjennom bildene fra rosehelga i Bergen i 2016, kom jeg over denne.  Bildet er tatt i Rosariet på Milde hvor det er planta mange av de såkalte funnrosene.  Mange har sikkert fått med seg at det i Norden har vært foretatt et nitid arbeid med å samle og katalogisere i utgangspunktet ukjente roser som " har stått der" i lange tide; ofte fra besteforeldres eller oldeforeldres tid.  De opprinnelige navna har gått tapt og man har gitt dem navn etter den som planta den eller etter stedet der de står/stod - funnstedet.  Mange av dem har spredt seg  som rotskudd og de har da gjerne fått navn etter giveren.  Innsamlings-og registreringsarbeidet er nå avslutta, et omfattende arbeid som har henta fram et utall av gjemte og glemte roser i Norden gjennom tidene. Iveren har vært stor både i Norge,Sverige og Finland. Danmark har hengt litt etter, men det er også funnet noen her. Såvidt jeg har forstått er det planer om å plante ut eksemplarer av alle funne roser i en park i Danmark. Og mange er som sagt også planta på Milde.  Etterhvert har man klart å fastslå navnet på en del av rosene , såsom denne, som er oppkalt etter funnstedet.

Dette er ei Centifolierose av typen Muscosa-Moseroser. Hvis man ser på koppene på bildet vil man oppdage at de har en slags kjertelhår som minner om mose.  Det er mange sorter av disse. Denne er engangsblomstrende og ikke så godt kjent. Det fins også gjenblomstrende sorter av moserose, såsom "Salet" og "Eugenie Guinnoiseau"

Hertuginnen av Verneui  skilter med relativt store,sterkt duftende fylte blomster i flere rosa toner.  Av og til sies det at de kan få lette anstrøk av lakserosa. Jeg har ikke klart å finne noen opplysninger om dennes sjukdomsresistens. jeg har ingen moseroser i hagen nå, men jeg har hatt "Salet" som stort sett var frisk sålenge jeg hadde den. Mange syns jo det er litt artig med denne "mosen" da. Og en ting er sikkert,Mange av disse funnrosene har overlevd under relativt kummerlige forhold.  Flere er funnet på litt overgrodde plasser.  Generelt sett er engangsblomstrende roser litt mer hardføre enn gjenblomstrende, men mange av de gamle hagerosene er ofte hardføre og takknemlige å dyrke.

Ja det er bare å prøve. Denne er kanskje ikke så lett å få fatt i, men du kan jo prøve med ei gjenblomstrende hvis du heller vil det. Lykke til.

Tekst og foto Arvid Jørgensen 

Månedens rose oktober 2021 - ALFRED DE DALMAS

Gammel Buskroseav sorten moserose

Laffey Frankrike 1855

Synonym: Mousseline

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde ca 120cm x 150cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Ukjente

Ja nå er det sannelig på høy tid å få skevet dette før vi skriver november-  Jeg må edgi at jeg aldri helt har lykkes med denne rosa.  Jeg har hatt den i hagen i mange år, men den har aldri tatt av helt. Den har vært puslete og til dels lite blomstervillig. Jeg er tilbøyelig til å unnskylde lite villige roser med plassen de har fått, men denne får mye sol og jorda er god der den står,så hva som feiler den veit jeg ikke. Imidlertid  har den vokst en del i år og det kom sågar et par blomster i oktober, hvorav en ses på bildet.  Derfor syns jeg at den skal få representere oktober

Jeg har angitt et synonym: Mousseline.  Det hevdes av mange at den rosa som selges idag som Alfred de Dalmas egentlig er Mousseline. Det har visstnok eksistert to roser hvorav den ene er gått tapt og man er ikke sikker på hvilken som har overlevd.. Dette overlater jeg til ekspertene å strides om.  Uansett regnes denne for ei av de beste gjenblomstrende moserosene.  Blomstene er mellomstore og lyst hudfarga med toner av rosa.  De har en søtlig duft og mosen som er litt brunaktig dufter av kvae ved berøring.  De sitter  i tette klaser på 3 - 5 blomster på korte stilker-

Planta er ikke særlig kraftig, men kan under gode forhold, når den får litt tid på seg, nå en høyde av 175cm.  Det vanlige er som nevnt ovenfor. Den egner seg derfor godt til karplante.  Det hevdes at gjenblomstringa blir bedre om man beskjærer planta litt etter hver blomstring-  ( Her må jeg nok bli flinkere til dette ser jeg.) Jeg får prøve denne metoden neste år.

Bladene er avrunda, ,og hos meg har de vært stort sett friske.  Det sies at de kan få litt stråleflekk av og til. 

Denne rosa skulle passe fint for deg som har en liten hage.  Det fine er også at det er ei gammaldags rose som har den ettertrakta gjenblomstrende egenskapen.  Den vil nok sette pris på selskap av lave stauder som står godt til den, eller andre roser:lavere eller i samme høyde, eller høyere, i bakkant.  Her bestemmer du. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2021 - ILSE KROHN SUPERIOR

Moderne klatrerose

Reimer Kordes Tyskland 1964

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde: 300cm/200cm

Herdighetsone: H3-H4

Foreldre: Spontanhybrid av den eldre Ilse Kohn

                 Kordesiihybrid

Så blei det å velge ut ei rose i fjåma igjen og valget falt denne gangen på Ilse Krohn Superior. Grunnen til at valget falt på nettopp  denne er at jeg syns bildet er svært vakkert om jeg så skal si det sjøl.  Jeg har faktisk engang hatt denne rosa i hagen min, men jeg fikk den ikke til, uvisst av hvilken årsak.  Bildet er imidlertid tatt iRrosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016. 

Jeg kunne faktisk tenke meg å prøve med denne igjen, men jeg må nok innse at det nå kniper med plassen.  I det siste har rosetilplantinger begrensa seg til å flytte på rotskudd av roser som jeg liker godt - vesentlig rugosahybrider.  Jeg hengir meg også til den spesielle sporten å kaste nyper rundtomkring i beda i det håp om at det skal dukke opp noe  interessant.  Foreløpig uten ønska resultat.  Men man lever i håpet. 

Dette er som nevnt en spontanhybrid av den eldre Ilse Ktohn som er engangsblomstrende.  Forbedringa er altså først og fremst gjenblomstring.   Derfor har den da også fått tilnavnet Superior.  Det er flere roser som har fått tilnavnet Superior. noe som skal indikere at de er forbedra utgaver av originalen på en elller annen måte - ofte ved gjenblomstringsevne.  Mutasjoner av klatreroser blir etter sigende ofte til buskroser. Denne er et unntak i så måte.

Denne rosa som altså har mutert fra ei engangsblomstrende rose er blitt til ei livskraftig klatrerose som ikke blir så veldig høy og som etter sigende egner seg perfekt for små hager.  Det hevdes også at dette er den beste storblomstrete hvite klatrerosen for kjølig klima.  Blomstene har en middels, litt søtlig duft og et lett anstrøk av gulbunt i sentrum.  De kommer ofte enkeltvis som på stilkroser, eller i små klaser, noe som gjør dem egna fro avskjær. til vaser.  Det blanke bladverket er mørkegrønt og har god sjukdomsresistens.

Ja kanskje du har lyst til å prøve med denne. Du får det nok sikkert bedre til enn jeg.Lykke til!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2021 - ROSA ANDERSONII

Villrosebasert buskose

Introdusert av Hillier Nurseries  ltd Storbritannia ca 1912

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: ca200 x 185cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre Rosa Canina x Rosa Gallica

Ja jeg klarte det akkurat. Idag er det 31 august.  Det er rart med sommeren. Det er så mye man gjerne vil foreta seg, særlig når været er slik som det er her på Lista akkurat nå: 20 grader, lite vind og nesten klar blå himmel.  Veldig tørt da, men det går forhåpentligvis bra. Bladene på trærne begynner å gulne, antakelig av tørken, men man kan jo ikke gi seg til å vanne dem. Det får greie seg med det som tydelig trenger til litt vann.  Men altså Rosa Andersonii.  Her kommer det ei villrose igjen, eller mer presist en villrosehybrid.  Mange rynker litt på nesa av disse. Jeg husker godt da jeg var med å selge roser i det lokale plantesenteret. Jeg kunne anbefale gode roser som noen ikke ville ha fordi bladverket minte om villroser, eller at blomstene var enkle/doble.  Man kaster vrak på mange utmerkede roser med slike holdninger. Og glem aldri at det var slik det engang begynte.

Det begynner å røyne på med å presentere roser jeg har i min egen hage.  Denne så jeg i Rosariet på Milde ved -Bergen under rosehelga i 2016. Bildet er derifra-, og jeg må medgi at jeg falt for den. Men så er jeg ikke redd for hverken enkle blomster eller villrosebladverk.  Dette er som nevnt en krysning mellom villrosene Rosa Canina - ofte kalt Steinnype på norsk og Rosa Gallica - Den franske rose.  Som nevnt blei den etter sigende introdusert ca 1912.  Det hevdes imidlertid at den er nevnt allerede i 1840 som en Rosa Arvensishybrid.  Det kan jo forsåvidt være som det vil med det. Resultatet er meget bra.  Blomstene er enkle eller delvis doble (5 - 7 kronblader) og duften er sterk og noe søtlig. Bladverket er mørkegrønt.  Planta virka frisk og fin i Milderosariet.  Veksten er overhengende som er typisk for villroser. Det er noe av det som gjør dem vakre syns jeg

Det er vel ikke så helt lett å få tak i denne. Men nettopp det gjør sjeldne roser litt ettertrakta.  De fleste vil vel ha gjenblomstrende roser, og det er forståelig, men har du en stor hage, kan du jo godt avse en plass eller to til denne typen roser også.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juli 2021 - JENS MUNK

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Explorerserien er som navnet tilsier oppkalt etter oppdagelsesreisende. Jens Munk var en norsk oppdagelsesreisende som var født i Arendal i 1579. Han nådde Hudson Bay i 1619. Dessverre døde flesteparten av mannskapet under overvintring her.  Bare Jens Munk sjøl,en eldre mann og en gutt overlevde og de klarte faktisk å komme seg tilbake til København første juledag 1620.

I september 1998blei det foretatt en undersøkelse vedrørende motstandsdyktighet mot soppsjukdommer blant de rosene man hadde i den Botaniske Hagen i Montreal.  Jens Munk var ei av de beste med 0-5%  Den har da heller ikke hatt noen antydning til sjukdom hos meg.  Nå er de fleste rugosaroser generelt sterke mot sjukdfom - en av de mange gode egenskapene hos denne rosegruppa.  Det erda også  en av de mange årsakene til at jeg stadig vender tilbake til disse rosene. 

De halvfylte blomstene har flere rosa sjatteringer. De har en krydra duft og de kommer igjen utover i sesongen.  Nå må jeg dessverre tilføye at planta hos meg hittil har vært noe puslete.  Dette er er ikke plantas feil, men plassen den har fått i hagen,  Den står svært utsatt for slåg som listafolk kaller det. Dette er betegnelsen på vind som møter motsand(vestveggen min) og endrer retning. Mange av rugosahybridene er vindsterke, men alt med måte. Jens Munk ser ikke ut til å like vinden fullt så godt.   Det sies også at Jens Munk blomstrer best i kjølig vær, noe som kan være verdt å merke seg for dem som bor i slike soner.

Plant gjerne Jens Munk hvis du får fatt i den. I det hele tatt, hvis du er nybegynner, eller ikke har så mye erfaring med rosedytrking, begynn med rugosaene. De er ikke så kravstore og gir så mye igjen.  Lykke til

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juni 2021 - EL ARIANA

Gammel busk/klatrerose

Rudolf Geschwind' Østerrike-Ungarn før 1910

Introdusert av Peter Lambert etter Geschwinds død

Engangsblomstrende

Høyde ca 250cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre: Ukjent x Rosa Harisonii

Selv om det har vært skevet mye om denne rosa allerede i forskjellige fora, ikke minst i rosebladet, syns jeg den skal få lov til å bli med på denne sida nå.  Vi er blant annet Idar Jansen stor takk skyldig for utførlige opplysninger om denne rosa over en årrekke.  Så er også denne rosas historie svært interessant.  Man fant ut at den hadde vært i salg i et plantesenter på Bryne på Jæren fra 1917, men ingen ante noe om dens opphav eller hvor den kom fra da opplysninger om dette var gått tapt.  Hvilken rose var dette egentlig?  Etter møysommelig detektivarbeid, fant man endelig ut at det måtte være El Ariana som Rudolf Geschwind i si tid hadde framforedla. og som man til da hadde trodd var utdødd.  Så takket være et plantesenter på Bryne i Norge, fant denne rosa veien til den ærverdige roseparken,Europarosarium i Sangerhausen og etterhvert ut i den vide verden.  Nå dyrkes den i mange land både i Europa og Amerika og det takket være et plantesenter på Bryne i Norge.

Jeg hadde denne rosa i hagen min i noen år, men av en eller annen grunn likte hun seg ikke hos meg. og gav opp.  Rudolf Geschwinds roser har i de seinere åra fått en renessanse.  Geschwind søkte å foredle roser som kunne tåle de ofte strenge vintrene i Melomeuropa.  Derfor er de jo kjærkomne i "utskantstrøka" for rosedyrking.  For mitt eget vedkommende må jeg imidlertid dessverre si at jeg ikke har hatt noen heldig hånd med Geschwinds roser.  Kanskje innlandsklima passer disse rosene bedre. Jeg veit ikke.  Den eneste av Geschwinds roser jeg virkelig ser ut til å få til er" Ännchen von Tarau", ei særdeles vakker, rose med tettfylte, store, hvite blomster; tidligere pesentert på denne sida.  Jeg har ennå "Griseldis" og jeg tror det er "Nordlandsrose 2". Begge disse skulle kunne gjenblomstre litt, men hittil har det ikke vært en eneste blomst på noen av dem. Vi får se hva som skjer,Jeg har også hatt flere som nå er borte.

Såvidt jeg husker så var El Ariana hos meg frisk og sund, men jeg hadde den jo ikke så lenge. Blomstene er svært vakre syns jeg, Fargen er kremgul med aprikosrosa nyanser. Den falmer etterhvert til nesten hvitt.  Duften på de fleste av Geschwinds roser er som oftest svak. Jeg husker ikke hvordan denne dufter.

Dette er i utgangspunktet ei buskrose, men som de fleste av Geschwinds buskroser egner den seg svært godt som klatre/slyngrose. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved bergen under rosehelga i 2016.

El Ariana som idag er en del av byen Tunis, var en landsby som tidlig på nittenhundretakllet var kjent for sine mange roser.

Prøv deg gjerne med denne eller andre av Geschwinds roser. Du får det sikkert bedre til enn jeg.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2021 - ROSEANNA

Moderne klatrdrose

Ernest D. Williams USA 1976

Introdusert av Mini roses of Texas som "Roseanna"

Gjenblomstrende

'Høyde ca 200cm

Herdighetssone ca H3. muligens H4

Foreldre;: Little Darling x ukjent frøplante

Jeg tar sjansen på ei klatrerose til. Denne blir imidlertid ikke så høy og den klassifiseres gjerne som ei miniklatrerose,  Husk også på at klatreroser utmerket godt kan dyrkes som buskroser hvis man skulle ha en snev av høydeskrekk eller at man syns de vil passe bedre som busker i ens egen hage,  Hvis man vil prøve med klatreroser i  litt høyere soner, kan de med fordel utprøves som buskroser. De når gjerne ikke full høyde her iallefall.  Da er det jo greit å forsøke seg med klatreroser som busker i og med at de ofte har litt mer voksekraft.

Roseanna er ei amerikanerinne må vite. I USA blir det som kjent stedvis veldig kaldt, så det kan jo være at denne tåler litt. Nå står det at hun blei introdusrt i Texas, så det spørs vel.  Jeg har angitt H3-H4, men det er alltids lov å prøve seg. Kanskje får du en fin busk i en høyere sone

Hos meg har hun ikke vokst så mye i bredden, men hun klarer seg fint og strekker seg opp mot lyset der oppe. Jeg hadde på et tidspunk nesten gitt henne opp, men det har hun gjort til skamme.   Blomstene er store og fargen  beskrives som dyp rosa. Av og til kommer det et litt udefinerbart fargespill som gjør dem spesielt vakre. Selv om hun ikke har vokst så mye, har hun blomstra igjen.

Blladverket har til å begynne med det karakteristiske rødbrune innslaget før fargen heller mot litt mørkere grønt.  En stor fordel er at jeg aldri har oppdaga noen soppsjukdom på dem.

Den lille lys blålilla "linselusa" i bakgrunnen er klematisen "Perle d Azur" . En klematis jeg varmt kan anbefale.  Jeg syns klematis er gode selskapsplanter for roser, men gi rosene et forsprang.  Roseanna står ikke aleine rose her. Hun har også selskap av "Illusion" og" Ânnchen von Tarau" og også litt av "Kordes Aloha".

Det er ikke så ofte at roser fra USA finner veien til Norge, men kommer du over den, kan du jo prøve med den hvis du vil

Tekst og foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose april 2021 -MYSTERIEROSE

 Busk/Klatrerose

???

Ja noen videre innledning blir det altså ikke denne gangen,  Det er en grunn til at jeg har kalt denne rosa for mysterierose, for hun er i sannhet et stort mysterium. Men hun imponerer stort, så jeg syns hun skal få være med allikevel, selv om jeg ikke veit noenting om hennes navn eller bakgrunn.

Hun dukka opp helt av seg sjøl på et tidspunkt i hagen til min kusine Wenche Hunstad Andresen i Raschsvei på Bekkelagshøgda i Oslo. Ingen husker noe som helst om hvordan hun kom dit.  Da Wenche solgte huset som var hennes barndomshjem, og flytta til Hauketo, tok hun med seg et rotskudd og planta det i den lille forhagen til rekkehusleiligheten sin.  Her står hun nå og vokser seg større og større og dekker en stor del av veggen ved inngangspartiet,  Nå truer hun med å innta svalgangen i etasjen over. I full blomst er hun et blikkfang som imponerer naboer og forbipasserende.  Jeg var så heldig å få et mindre rotskudd som jeg planta i min egen hage.  Her har vi så et mysterium til. Hos meg ser det ikke ut for at hun vil opp i det hele tatt. Her er hun bare en fin og tett liten busk på ca 70cm og ser ikke ut for å ville gjøre noe mer ut av det. Men jeg er glad for å ha henne i hagen.

Hun ser ut som ei gammaldags rose.  Duften er fin men ikke så sterk.. Blomstene er tettfylte i forskjellige rosasjatteringer; av og til med en anelse lakserosa. De er relativt store. Hun er engangsblomstrende over en lengre periode.  Eksemplaret på Haukto(bildet) er som nevnt et imponerende syn i full blomst.

Bladverket er mørkegrønt og matt, og ser ut til å holde seg friskt og fint.  De nye skudda kan ha en anelse rødbrun farge til å begynne med, iallefall hos meg.  Jeg har lurt på om det kan være to forskjellige roser, men begge rotskudda blei tatt på samme sted i Raschsvei. Blomstene er også identiske.  Her kommer vi så til et nytt mysterium.  Hun vil svært ugjerne slippe bladene sine.  Selv om vintertemperaturen i Oslo går ned imot minus 20, står hun der like grønn og fin uten å la seg affisere det ringeste.  Wenche var svært bekymra for dette og lurte på om hun ikke skulle plukke vekk bladene.  Det blei ikke gjort, og da våren kom, vokste hun bare videre, slapp bladene og kom med nye skudd som om ingenting var hendt. Reine eføyen. Litt av en prestasjon,hva? Hos meg hvor det er på langt nær så kaldt, faller bladene av.

Det er ikke alt vi er pukka nødt til å vite, selv om det kan være interessant.  Men hvis det er noen roseeksperter der ute som mener å vite beskjed, så si gjerne ifra. Ellers drøyde det jo litt vel lenge denne gangen også før roseportrettet kom på plass. Travel tid for hagefrelste dette.

Tekst og foto: Arvid Jørgensn

Månddens rose mars 2021 - TOBY TRISTRAM

Kraftig slyngrose

Targett, Storbritannia ca 1970

Engangsblomstrende midt i sesongen

Høyde/bredde 500cmx300cm

Herdighetssone H2-H3

Foreldre-: Det antas at dette er en krysning mellom "Kiftsgate"og en multiflorahybrid

Det hjertet er fullt av løper munnen over med heter det seg, og jeg veit at mange av dere vil nikke gjenkjennende til det når jeg nå nok en gang trekker fram ei kraftigvoksende slyngrose.  Denne gangen er det Toby Tristrams tur.  Egenlig skullle jeg ha "Treasure Trove". Jeg så tilfeldigvis på merkelappen og oppdaga at det ikke var den ønska varianten. "Treasure Trove" ja, hvor var nå den hen?  Det var da jeg tok en sjefsavgjørelse og sa at det var greit med "Toby Tristram".Det var ikke nødvendig å leite etter den andre.  Det var i 2019 at jeg fikk tak i denne. Bildet blei tatt da.  Nei, det er ikke slik at denne rosa blomstrer på årsskudd. Den har nok stått hos selgeren over et å,r siden det er blomster på den allerede.

Som nevnt er opprinnelsen til denne rosa noe diffus, men man mener at det kan være en krysning mellom "Kiftsgate" og en multiflorahybrid. Den dukka opp i en engelsk hage en gang på 1970tallet og er etterhvert blitt svært populær i Europa. Blomstene er svært små og minner i form og størrelse litt om blomstene på "Maria Liesa". Fargen er imidlertid lys kremaktig rosa idet de folder seg ut fra knoppene men falmer etterhvert til hvitt. De har moderat, lett moskusaktig duft og kommer i enorm overdådighet i store ,rommelige klaser på 50 blomster eller flere. Som nevnt blomstrer den bare en gang i likhet med de aller fleste kraftigvoksende slyngrosene. Til gjengjeld får den en masse små røde nyper som også er svært dekorative.

Bladene er mellomgrønne og får som sitt angivelige opphav,"Kiftsgate", til å begynne med anstrøk av bronsebrunt. Jeg har som sagt bare hatt den etpar år, så det er ikke så mye å gå på, men det ser ut for at blladverket holder seg friskt og fint.  Mange av disse kraftigvoksende slyngrosene kan av og til angripes av meldugg.  Dette har ikke vært noe stort problem i hagen min.  Vinden her på Lista gir nok bra lufting. Jeg har også "Kiftsgate" som har stått i endel år nå i hagen min, og den har aldri hatt meldugg.

Du bør nok ha en litt større hage for at disse slyngrosene skal komme til sin rett; hvor de riktig kan få utfolde seg litt og vise hva de er gode for. Ikke vær redd for å la dem få gjøre det.  Har du et stort,  gammalt frukttre for eksempel, kan du jo la det få selskap av ei slik rose som f.eks. "Toby Tristram". Da har du først fruktblomstringa, så roseblomstring,a, så frukten og til slutt nypene. Det er fire i ett det; ikke dårlig, hva?

Lykke til

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februa 2021 . FRÛHLINGSGOLD

Buskrose av litt eldre årgang

Kordes, Tyskland 1937

Engansblomstrende

Høyde/bredde: 300cm/250cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Johanna Hill x Rosa Pimpinelleflora var. hispida

Det begynner å røyne litt på med roser som jeg sjøl har en viss erfaring med. Det er en av grunnene til at jeg har landa på nettopp denne som februarrosa.  Når det har vært på tale å dyrke denne, har jeg alltid sagt, velg heller Aicha. Hvis man skal vvelge en av Kordes Frûhlingssorter så vil jeg først og fremst anbefale Frûhlingsduft som er den desidert beste av dem.  Den har vært presentert tidligere på denne siden i likhet med Frûhlingsmorgen. Frühlingsgold er engangsblomstrende og hos meg har det faktisk vært et par somre uten noen som helst blomster.  Den liker vel ikke plassen antakelig, men den får ingen annen. Den står i bakgrunnen planta ved en buegang.  Ja du kan jo godt lure på hvorfor jeg i det hele tatt har valgt den etter så mye negativ omtale. Svaret gas jo forsåvidt innledningsvis.  Er det så ikke noe positivt ved den?  Jo selvfølgelig er det det..

For det første er det jo blomstene. Når de en gang i mellom finner det for godt å vise seg fram, står man bare og gaper.. De er fantastisk vakre og iøyenfallende, og ikke minst svært så fotogene. (se bildet). Se på oss, er vi ikke fine kanskje?  Joda, bevares. De er store til svært store, doble, med en sterk og fin duft som er litt spesiell. Man finner den igjen i Frûhlingsduft og en del andre roser, bl.a. noen Austinroser.  Det hender at blomstene kommer med flere sett kronblader. Noen ganger er de helt enkle. Fargen er lys gul med et litt mørkere øye. Denne rosa er engangsblomstrende i motsetning til Frûhlingsduft som kommer mer eller mindre hele tida.  Den skal kunne komme med noen blomster seinere også sies det. Personlig er jeg mest opptatt av at det skal komme blomster i det hele tatt.

Et annet positivt trekk er selfølgelig at den er lite mottakelig for soppsjukdom. Hos meg har jeg ikke sett noe til dette i det hele tatt, og jeg har hatt den i mange år. Den liker god jord, men klarer seg bra på middels god jord. Det kan hende det skorter litt på det hos meg. Den får iallefall gjødsel hver år..  Denne rosa kan bli stor og kraftig og overhengende, og bør få komme til sin rett i hagen.

Ja, vil du så plante dn da trur du?  - Det negative til tross.  Jeg er overbevist om at du kan få et mye finere eksempla enn det jeg har - det skal ikke så mye til. Lykke til.

Tekst og foto:Arvid Jørgensen

månedens rose januar 2021 - AKSEL OLSEN

Gammel Rosa Helenaehybrid

Botanisk Have i København 1923

Introdusert i Sverige av Lars Åke Gustavsson i 1998 som Aksel Olsen

Kraftigvoksende slyngrose

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: 500 x 500cm.

Under gode forhold i de mildeste delene av landet opp mot 600-700cm

Herdighetssone H3

Foreldre : Frøplante(Rosa Helenae/Honningrose)

Aksel Olsens morplante vokser i Botanisk Have i København. Den er framkommen av frø av Rosa Helenae som Botanisk Have fikk fra Hortus Villmorin i Frankrike. Man antok lenge at dette var arten Rosa Helenae, men mot slutten av 1980tallet fant man ut at den skilte seg fra arten på noen områder, blant annet blomsterknoppenes form og blomstenes og bladenes størrelse. Man regner derfor denne rosa som en egen hybrid av Rosa Helenae og med ei ukjent rose som pollengiver.  Lars Åke Gustavssom gav den navnet Aksel Olsen i 1998. Han mente for det første at den burde ha et dansk navn og han vilel gjerne hedre en dansk roseekspert som arbeida mye med Honningroser.

Jeg har to eksemplarer av denne i hagen min. Det sies at den skal tåle skyggefulle vokseplasser og også fuktig jordsmonn. Men alt er selvfølgelig med måte. Mitt eldste eksemplar har stått i hagen i mange åri skyggen av to epletrær og et kirsebærtre. Og her blir det dyp skygge. Jeg har lenge tenkt å flytte den men det ene året går etter det andre uten at noe skjer. Lever det til våren skal så skje. Da skal den plantes sammen med den andre. Det lover jeg,  For noen år siden kjøpte jeg et nytt eksemplar som etterhvert ser ut til å ta godt i vei. Det er dette det er bilde av. Jeg valgte dette med bare en kvist istedenfor det med mange klaser. Blomstenes form og farge kommer tydligere fram på dette bildet.

Lars Åke Gustavsson gav den navnet Aksel Olsen etter den danske roseeksperten men for meg er den også oppkalt etter en av mors morbrødre som hadde samme navn med mellomnavnet Emil. Dette tenkte jeg ikke på da jeg anskaffa den. Nå som jeg er klar over det, er jeg glad for å ha den. Han døde i 1950, menjeg husker ham godt. Han lærte meg å skrive tallet 100. Det lovte han å gjøre hvis jeg gjorde meg istand til å legge meg. Så nå står den i hagen min og blomstrer for ham.

Dette er ei kraftigvoksende slyngrose som kan nå anseelige dimensjoner om man gir den støtte. gjerne av et tre,  Blomsterknoppene er lys gule og spisse og  blomsten blir hvit med et gult øye. De er enkle med sterk og søtlig duft, og svært vakre. Størrelsen varierer fra 3,5 til 5cm. Rikelig blomstring fra slutten av juni til slutten av juli.  Det virker som de første blomstene er større enn de som kommer seinere.  Blomsterklasene er store med fra 30 til 100, i noen tilfelle opp mot 300 blomster på et velvoksent eksemplar.  Denne rosa holder seg også frisk og fin. Jeg har ikke hatt noen problemer med den hitti, noe jeg anser for et stort pluss. Den setter også tallrike nyper som er svært dekorative.

Hvis du nå er den heldige eier av en litt større hage kan jeg godt anbefale denne. Ellers kan den også som så mange andre roser av denne kaliber godt kle en garasje for eksempel. Ikke vær redd om den skulle utfolde seg litt mer enn ønskelig. Det fins noe som heter trimsaks. Men la den gjerne få lov å utfolde seg litt.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid jørgensen

Månedens rose desember 2020 - SIESTA

Moderne buskrose

Meilland Franruke 2000

Gjenblomstrende

Høyde 60-70cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Ukjente

Så blei det tredje juledag innen desemberrosa kom opp. Problemer med datamaskinen. Så hvofor valgte jeg denne relativt ukjente rosa som månedens rose. Den fikk meg til å minnes vår gamle juleplante som nærmest har gått i glemmeboka, nemlig Julegleden.  Det lille jeg har funnet om den er fra helpmefind.com. Om det er noen der ute som har funnet noe mer, så si gjerne ifra.. Siesta er et barn av Meilland i Frankrike, Dette er jo i høyeste grad anerkjente roseforedlere. De er blant annet mestre for en ener blant alle verdens roser . nemlig "Bonica" som også har fått en klatrende utgave som er minst like god.  Så vi kan jo forsøksvis stole på dette og prøve "Siesta"også. Eller hva?

Jeg har som dere skjønner ingen erfaring med den utover det at jeg så den i Rosariet på Milde hvor bildet også er fra.  Blomstene er som man ser rosa med et hvitt øye. De er uten duft, men rosa er gjenblomstrende.  Muligens kan man definere den som bunndekkerrose.  Den får god omtale i helpmefind og så vidt jeg husker så den frisk og fin ut på Milde. Det er ofte en grunn til at mange roser ikke når opp i popularitet. En kan selvfølgelig være at de viser seg ikke å svare til forventningene.  I midlertid er det dessverre også slik at det er mange roser som ikke får den oppmerksomhet de forttjener. 

Så hvis du får tak i den, kan du jo prøve sjøl og se, om det er så at du liker denne type roser. Lykke til.

Så gjenstår det bare å si fortsatt gledelig jul og et godt nytt roseår som vi selvfølgelig håper skal bringe en endskap på coronaen så vi kan komme oss til Kalmar blant annet.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2020 - SZENT ERZSÈBET EMLÈKE

Moderne busk/klatrerose

Vi bør jo undertiden presentere noen roser fra andre enn de vanlige foredlingslanda. Valget har derfor falt på denne busk/klatrerosa fra Ungarn. Jeg har angitt tre synonymer. Det ungarske navnet betyr ellers;" Hellige Elisabeths minne."  Mange er etter hvert kjente med Geschwind og hans roser. Han var fra den gang Østerrike-Ungarn. Hans "Ânnchen von Tarau" har alt vært presentert. Denne gangen har jeg valgt ei ungarsk rose av nyere dato. Hildegunn Deisz i Vanse og jeg har lenge forsøkt å få fatt i den - helt siden vi hørte om den - uten å lykkes. Det ser ut til å være litt vanskelig, dessverre, men vi har ikke helt gitt opp håpet ennå.  Vi fikk forståelse av at Knut Auke hos Hesleberg hadde visse kontakter i Polen, men han klarte det heller ikke. 

Det er litt synd, da den burde være velegna for norske forhold. Den skal nemlig være svært hardfør. Jeg har anslått H4, muligens H5. Dette er ikke minst viktig for Mellom-Europa der vintrene kan være ganske strenge, men også for våre forhold.

De rosa blomstene er store , fylte og minner om gammeldagse roser i formen, Duften skal være sterk.  Personlig syntes jeg det var fin duft, men ikke så veldig sterk. Det kan skyldes solskinnet.Ofte vil duften dabbe av i sterkt solskinn. Bildet er fra roseparken i Arboretum Volcji Potok ca 2 mil nord for Ljubljana.  Dette var base for en rosekongress i 2017 i Slovenia. En ungarsk foredragsholder orienterte om ungarske roser og nevnte også denne. Jeg hadde sett fram til å få se denne rosa her, men var ikke i stand til å oppdage den. Jeg måtte så fram med oversiktskartet vi hadde fått utdelt, og da skjønte jeg at jeg istedenfor å glane oppover, måtte jeg se ned. Eksemplaret her var ikke så høyt som jeg hadde forventa ennå. Det forhindrer ikke at jeg gjerne planter den hvis jeg skulle komme over den.

Blant andre gode egenskaper kan nevnes god sjukdomsresistens. Bladverket er mellomgrønt og blankt og holder seg etter sigende stort sett friskt. Planta skal også forgreine seg bra. Jeg vil tru at denne rosa vil egne seg godt oppetter en søyle.

Hvis du kan få fatt i denne rosa vil jeg si: Slå til. Det er nok ikke så lett.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose oktober 2020 - LONG JOHN SILVER

Klatrerose av litt eldre årgang

Denne rosa har en voksekraft som er imponerende og som skiller den ut fra veldig mange andre klatreroser. Personlig venter jeg fremdeles på å få bivåne dette. Den blei planta i fjor på ettersommeren i hagen min så det er jo ikke så lenge siden da. Man lever i håpet. 

Denne rosa har som nevnt en ubendig voksekraft når den setter i gang, men den har en tendens til å bli noe skranglete, stiv og opprett og vitaliteten kan være litt vanskelig å kontrollere/Jeg venter på dette også) Den har fått beskjed at den får lov til å vokse som den vil; til å bruke sine lange torner til å hekte seg fast i kirsebærtrærne mine. Bladene er også ganske store og tydelig konvekse. De har hittil holdt seg friske hos meg.  Alt er stort ved denne rosa.  Den er som nevnt engangsblomstrende, men det hevdes at den skal kunne komme med noen blomster også seinere i sesongen.

Hvis du som jeg er glad i kraftigvoksende roser som gjør litt av seg så slå til hvis du kan få fatt i den.  Horvath framforedla mange roser, men det er denne som er den mest populære. På bildet ses den i selskap med "Maria Liesa", Bildet er ikke av de aller beste dessverre. Jeg får se om jeg kan få tatt et bedre et neste år. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose september 2020 - SELMA LAGERLÖF

Rosa Rugosa-Rynkerosehybrid

Ukjent foredler før 2005

Gjenblomstrende

Høyde ca 120cm-150cm

Herdighetssone ca H5, muligens H6

Foreldre: Ukjente

Egentlig burde jeg nå ha presentert "Namdalsrose" eller "Bergrose" for begge har hatt sin andre blomstring nå i september. Ja det er faktisk sant. Men begge har allerede vært presentert som månedens rose, så derfor har jeg funnet fram "Selma Lagerlöf. Så får det bare stå til at det er nok ei rugosarose. Det skader slett ikke.

Jeg så denne rosa første gang i en hage i Finland under rosehelga i 2014. Jeg var overraska da jeg hørte at dette var ei rugosarose; inntil jeg så nøyere på bladverket. Jeg har funnet svært få opplysninger om denne rosa, og jeg husker ikke hva som eventuelt blei fortalt i Finland. Så hvis det er noen der ute som sitter inne med nærmere opplysningger om denne rosa, er jeg takknemlig for tilbakemelding.

De rosa blomstene er løsfylte og litt rufsete men svært harmoniske på samme tid. De har fin duft, og jeg syns de er svært vakre. 

Dessverre har ikke denne rosa vært særlig voksevillig i min hage ennå; ei heller særlig blomstervillig.  Blomsten dere ser på bildet var den eneste i år. Jeg vil ikke skylde på planta her. Det er nok plassen den er misfornøyd med. Lite sol også. Vi får se.  Allikevel - det er roser som står i samme bed som vokser meg godt over hodet og blomstrer villig.  Dette er et fenomen jeg ikke blir helt klok på, men det er vel heller ikke meninga. Hva i alle dager er det som gjør at ei rose tydelig vantrives mens rosa ved siden av vokser og blomstrer til den store gullmedalje. Merkelig - særlig hvis de begge er planta på samme tid.  Hvis det er noen der ute som har funnet ut av dette mysteriet, så vil jeg gjerne ha tilbakemelding.

Bladverket er typisk rugosa, noe jeg som nevnt ikke la merke til ved første øyekast. Det er litt lysere grønt enn på vanlig rugosa hos meg,  Det ser ut til å holde seg friskt og fint, noe det ser ut til å ha felles med de fleste rugosarosene.

Eierne av hagen i Finland beflitta seg på å klippe tilbake rosene for å få dem tettere og videre. Dette bar hagen tydelig preg av og det så veldig frodig og fint ut.  Kanskje en tanke. Beskjæring skal jo stimulere til nyvekst. Personlig har jeg opplevd at det for flere rosers vedkommende ikke har slått til. Derfor har jeg vært litt tilbakeholdende med dette.

Dette er ei veldig fin rose hvis dere kan få den til. Så prøv gjerne hvis dere får fatt i den.

Tekst og fort: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2020 - ERKKI RAUTIO

Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

Pirjo Rautio, Finland 2001

Gjenblomstrende

Høyde ca 150-180cm

Herdighetssone H6

Foreldre ukjente, muligens frøplante

Så er det på tide å vende blikket lengre østover i Norden; til Finland. Denne rugosahybriden blei foredla av nå avdøde Pirjo Rautio. I den finske rosebokforfatteren Leif Blomqvists bok står det 2001. I Helpmefind står det 2008. Jeg velger å stole på Leif Blomqvist. Pirjo Rautio framforedla ei lang rekke roser og de fleste av dem selges faktisk også i Frankrike. Hun var ikke så opptatt av at rosene skulle blomstre igjen. I de nordlige områdene av Norden er heller ikke dette så viktig. Erkki Rautio som er oppkalt etter en finsk cellist, blomstrer som de fleste rugosahybrider igjen.  Blomstene er store og løsfylte og viser gjerne den gule midten. Noe som  er karakteristisk er de små hvite stripene inn mot midten av blomsten. Duften er sterk og blomstene har den velkjente røde rugosafargen med islett av fiolett. Jeg har hatt Erkki Rautio i hagen min i noen år nå, og hittil har den ikke vært så villig til å vise blomstene sine. Det har kommet spredte blomster gjennom sesongen. I år derimot har den ytt sitt beste, så muligens trenger den litt tid til å ta seg opp. Den skyter gjerne rotskudd og det har den klart allerede, og ære være den for det.

Dette er en typisk rugosa, med rugosaens karakteristiske bladverk og ditto blomster med den velkjente røde rugosafargen.  Som de fleste rugosahybrider holder den seg frisk og fin.  Det er ingen hemmelighet at jeg ynder rugosahybrider. Dette er en ny påminnelse til alle roseelskere om å få øynene opp for disse rosenes mange utmerkede kvaliteter.

Så med den frodige Erkki Rautio vil jeg benytte anledningen til å hedre Pirjo Rautio for hennes uvurderlige roseforedlingsarbeid. Plant gjerne denne eller ei annen av Pirjo Rautios roser hvis du kan få tak i dem.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose juli 2020 - OLD BLUSH

Gammel Kina/Bengalrose

Herdighetssone: H2-H3

Foreldre: Ukjente

Ja, så er det vel på tide å introdusere ei kinarose, og det gjør jeg med den gamle og ærverdige Old Blush. Det er jo dette med kjære barn som har mange navn, så det fins et utall synonymer. Jeg har nevnt noen få av dem.  Opprinnelsen til kinarosene fortaper seg i historiens mørke.  Det sies å ha vært dyrka slike roser i Kina i flere tusen år.  Under Old Blush står det før 1793, og man kan trygt gå ut ifra at det er betydelig lenge før den tid at den så dagens lys i Kina. Old Blush blei i 1793 oppdaga av John Parsons og introdusert  i  Storbritannia ca 1795 av James Colvill som" Parsons Pink China".  Mange har vel iallefall hørt om diktet "Sommerens siste Rose" av Thomas Moore. Det sies at det var denne rosa som inspirerte ham til å skrive diktet.

Det fins også ei annen legendarisk kinarose, nemlig "Slater`s Crimson China" som man  trodde var utdødd, men som man fant i en hage i Calcutta i 1793. Disse rosene har også vært populære i India og går derfor ofte under navnet Bengalroser.  Som nevnt er opprinnelsen til disse rosene usikker, men det skal finnes ei opprinnelig, sannsynligvis viltvoksende kinarose som angivelig skal være forløperen for de seinere. Jeg så ei som angivelig skulle være denne i en hage i Sverige. Det som er spesielt med kinarosene er jo den gjenblomstrende egenskapen som vi setter sånn pris på. Så da disse rosene kom til Europa blei det virkelig fart i sakene med foredling av alle de populære gjenblomstrende hagerosene. Det var nærmest revolusjonerende.  De gamle hagerosene som vi gjerne kaller Bourbonroser etter øya Bourbon - nå Reunion er skapt som en spontankrysning med kinaroser. Personlig har jeg tilbrakt mye av mi tid i India og her er det ei mørkerød kinarose som er veldig populær som hagerose. Blomstene har en nesten bedøvende duft og er også svært populære under forskjellige seremonier og ved ofringer i templene. Om dette er "Slater`s Crimson" eller ei annen rose er usikkert. Den likner i alle fall.

Så var det "Old Blush". Den står oppført i "Helpmefind" som hardfør, men utgangspunktet her er jo uvisst. Jeg har anslått H2-H3, -men det er jo lov å prøve seg. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Rosehelga i 2016. Den dyrkes her i potte og dessverre ser det ut for at blomstene har nådd siste stadium. Blomstene er middels store og løsfylte. Duften er lett til middels og skal etter sigende minne om erteblomster. Personlig kan jeg ikke huske duften.   Den blir heller ikke så høy og brei. Jeg har angitt høyden som er nevnt i Botanicas Roseleksikon. Som klatrende variant kan den imidlertid nå en høyde av over 3 meter og en bredde av over 2.  Dette kan vi selvfølgelig ikke forvente her i det høye nord. Vi får nøye oss med den lille utgaven..  Når det gjelder sjukdomsresistens har jeg ikke klart å finne fram til noe, men den ser jo tilforlatelig ut på bildet. Bergensregnet er den jo også utplassert i ovenikjøpet.  Vel, vel. Så må jeg jo til slutt nevne en hybrid av denne rosa som nok er mer som en kuriositet å regne enn ei attraktiv hagerose; skjønt en del finner den svært fasinerende.  Dette er "Rosa Viridiflora" - Den Grønnblomstrende Rosa. Som navnet tilsier er altså blomstene grønne istedenfor rosa. De kan etter hvert få et lett rosa skjær. Den skal etter sigende egne seg godt i dekorasjoner.

Ja det er jo fritt fram å prøve. Det skal jo ikke store plassen til. Og hvorom allting er, så er det et virkelig historisk sus over disse rosene. Og bare det kan jo være en grunn god nok for mange.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2020 - GEBRÜDER GRIMM

Moderne klaserose

Kordes, Tyskland 2002

Syn: Brothers Grimm Fairy Tale

      Joli Tambour

      Eternal Flame

      Gremlin

Gjenblomstrende

Høyde ca 80cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Frø: Tantau/Bernsteinrose

              Pollen: Navnløs frøplante x Immersee

Nå begynner det å røyne på med hensyn til å finne roser jeg har i hagen min, så jeg blir nødt til åleite etter dem andre steder.  I år har jeg planer om å plante to roser som jeg har tinga på hos Knut Auke på Hesleberg. Utover det har jeg begynt å skille ut rotskudd av villige roser i hagen min og plante dem for seg. Jeg kan alltids finne plass til dem. Det dreier seg vesentlig om Rugosasorter.  De er villige og nøysomme og tar gjerne til takke.

Helt fra jeg var ganske liten har jeg elska å høre og lese eventyr.  Nå i mitt 76. år er jeg fremdeles like glad i dette, og jeg leser dem om og om igjen, akkurat som en unge.  Derfor har valget falt på denne kordesrosa oppkalt etter Brødrene Grimm som samla de tyske folkeeventyra. ( Ja, jeg har denne samlinga også) Erfaringa når det gjelder denne rosa er nærmest lik null, så her må jeg nok ty til litteraturen.

Dette er ei klaserose som ikke blir så stor og kan således passe i mange hager. Blomstenes farge er oransjegule. Ettersom de eldes vil de få mer islett av rosatoner. Duften er ganske svak. Noen vil vel hevde at det ikke er noen. Blomstervilligheten skal det ikke være noe å utsette på, noe som gjelder for de fleste roser av denne typen,  Når det gjelder herdighet har jeg ikke klart å finne noe som er relatert til norske forhold, så jeg har anslått H4, muligens H5. Som nevnt tidligere har jeg særlig tiltro til Tyske roser i så måte.

Bladverket er mørkegrønt og blankt. Denne rosa påstås å være særskilt motsandsdyktig mot sjukdommer; en egenskap som jeg personlig anser som særdeles viktig når det gjelder valg av roser.  Så det er lov å prøve hvis du liker fargen da. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016.

Tekst og foto: Arvid Jørgenen

Månedens rose mai 2020 - ROSA PISOCARPA/ERTEROSE

Villrose fra den amerikanske vestkysten

Synonym: Erterose

Engangsblomstrende

Herdighetssone: anslagsvis H3-H4

En god timg i disse ulvetider er jo at vi har god tid til å stelle med hagene våre. Plantesentrene har etter sigende gode tider. Så vi kan jo riktig bolte oss. Jeg hadde jo god lyst il å trekke fram den velkjente "Louise Odier" denne gangen inntil jeg oppdaga at den jo hadde vært presentert som månedens rose i juni 2010, for nesten 10 år siden. Grunnen var at den var den første rosa som kom med knopper i hagen min.  Akllerede i slutten av april var det to knopper på den og i mai viste de litt farge også. Når det er sagt får jeg vel heller velge ei annen ei.  Det er jo mai og om vi skal ha litt roseblomstring i denne måneden, må vi nesten ty til villrosene.  Jeg har tidligere presentert vår hjemlige "Steinnype", så denne gangen drar jeg langt avgårde for å finne denne rosa; nemlig helt til den amerikanske vestkysten.  Rosa Pisocarpa,-på norsk Erterose.

Når jeg tenker tilbake på den tida jeg var med å ta inn roser for salg på det lokale plantesenteret og hjelpe til med å selge, var det flere som valgte bort roser som hadde et bladverk som minte om villroser. Det skulle være foredla roser forstår seg. Mange velger bort utmerkede roser som de kanskje heller ville ha lykkes med enn med dem de valgte.  En annn ting man bør ha i minne, er at det var med villrosene at det hele starta. Alle roser som vi dyrker idag stammer fra de ville artene.  Nå er jeg litt usikker på Erterosas herdighet. Jeg har anslått H3-H4. 

Det kan godt være at den kan klare barskere forhold.  Dens naturlige vokseområder strekker seg fra bergområder i det nordlige California og innover i British Colombia.  Bildet her er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen. Store deler av denne rosas utbredelsesområde er berykta for mye nedbør. Så det er ikke så rart om den trives i Bergen. Nå er det vel ikke gjort i ei handvending å få fatt i denne rosa hvis man skulle ønske å plante den i sin hage. Men vi har jo mange gode villroser i Norge også.  Det dukker stadig opp noen i hagen min, Blant annet på steder der jeg har mislykkes med foredla roser. De får som regel lov til å vokse, for hva skal jeg sette isteden.

Stell godt med villrosene folkens. Se ikke ned på den, og btrakt dem ikke som uverdige. De er vakre, lettstelte og villige.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose april 2020 - GOLDMARIE 82

Moderne klase-/floribundarose

Kordes Tyskland 1982- introdusert i 1984

Gjenblomstrende

Høyde/bredde ca 100cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Arthur Bell x Zorina xHonigmond x Dr. A.J Verbage xfrøplante x Friesia

Siden vi er inne i påskemåneden -idag er det annen påskedag - så måtte valget falle på ei gul rose, og siden alle mine gule roser har vært med allerede måtte jeg søke blant bilder fra andre steder.  Bildet her er fra Rosariet på Milde ved Bergen og er tatt under Nordisk Rosehelg i 2016. Årstaller 82 er tilføyd for å skille den fra ei tidligere rose ved navn Goldmarie. 

Siden jeg ikke har denne i min egen hage har jeg ikke noe særlig erfaring med den.  Det at det er ei Kordesrose skulle borge for herdigheten iallefall. Damms Roseleksikon anslår H4.  Det er også fra denne kilde jeg har opplysningene om den.

Her sies det at dette er ei kjekk og fin buskrose i klaserosesil. Den amerikanske websida helpmefind sier det er ei floribundarose. Det kan jo være hva det vil. Busken har langstilkede klaser med 5-11 varmt gyllngule blomster som etterhvert falmer til middels gult med et lite hint av rosa i kronbladtuppene.  Den vargule fargen er sterk og holder imidlertid lenge  .Blomstene får et rundt omriss når de åpner seg og har tydelig bølgende kronblader. Duften sies å være svak men tydelig. Busken har mørke, blanke blader som står godt til blomstene  og den har en tett og busket vekst.  I varmere strøk kan busken bli inntil 150cm høy og bred, men blomstene sies å være større og fargen mer intens i kjøligere strøk.

Dessverre har jeg ikke funnet noe om    bladvekets sjukdomsresisens. Men hvis man er interessert i å plante den får man jo forhøre seg litt. Dette er ei rose som godt kan dyrkes i potter på en terrasse f.eks. eller hvor man måtte ønske.  Jeg sier lykke til til den som vil prøve denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2020- BALLDRONNINGEN

Gammel slyngrose

Lennart Mellbye, Norge, 1990

Engangsblomstrende

Høyde/Bredde: ca300cm x 200cm

Herdighetssone H5-H6

Foreldre ukjente

Så har jeg valgt å følge opp med enda ei i utgangapunktet norsk rose som man fant voksende i Hakadal. Lennart Mellbye formerte den opp for salg i 1990.  Man fant ikke ut av hvilken rose dette kunne være og gav den navnet Balldronningen.  Seinere har flere kommet fram til at det  kan være albarosa Cloris.  Denne rosa stammer fra Descemet, Frankrike før 1815.  Balldronningens blomster som er hvite med tydelige rosa toner er så og si identiske med Cloris sine. Cloris, også kalt Rose du Matin, regnes av mange til albarosene, men flere mener at det dreier seg om ei gallicarose. Bladverket har ikke noe særlig av den karakteristiske blågrønne fargen som er typisk for albarosene.  Blomstene er sterkt duftende og harmonisk tettfylte.

Jg har begge rosene i hagen min. Bladverk og blomster synes identiske. Forskjellen består i at Balldronningen er mer klatrevillig enn Cloris hos meg. Den slynger sg bra og når en respektabel høyde og bredde. Den stå planta ved et pæretre i en patio og har også rafter å klatre i. Cloris står ved et kirsebærtre og må gjerne prøve seg på dette. Det har den imidlertid ikke villet ennå.

Begge to har hittil vært friske og fine hos meg  Det gikk flere år før det i det hele tatt kom blomster på Balldronningen, Men måten hun nærmest kjærtegna pæretreet sammen med en klematis jeg hadde på det tidspunktet, gjorde at jeg måtte kapitulere. Jeg sier alltid til hageeiere som irriterer seg over at ikke alt blir som man hadde forestilt seg: Plantene lever sitt eget liv.  Lær deg å se skjønnheten i det som er, istedenfor å iritere deg over det som ikke er. Da vil du alltid forbli en lykkelig hageeier.  Og, ja, blomstene kom jo på et tidspunkt da. Det skjedde helt uventa da min nabo en dag  påpekte noen roser som han syntes var veldig fine. Og der var jo Balldronningen i sin fineste stas.

Om det blir Balldronningen eller Cloris så sier jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2020 - RAN

Moderne buskrose

Arne Lundstad Norge før 1972

Synonym: Arne

Sies å kunne blomstre igjen

Høyde: ca 150cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Rosa Majalis x Rosa Helenae Hybrida

Nå er det sannelig på tide å komme med en honnør til vår eneste roseforedler av betydning, nemlig Arne Lunstad, og det har jeg valgt å gjøre; ikke med hans mest kjente og populære rose,Sekel, men med ei rose som man på et tidspunkt henta fram fra glemselen - Ran.  Jeg har funnet svært sparsomt med opplysninger om denne rosa annet enn at jeg mener å huske at den tidligere lederen av Norsk Roseforening, Rein Lae Solberg ,en gang sa at man fant denne rosa voksende i Rosariet på Landbrukshøyskolen på Ås. Man fant ut at det måtte være ei rose av Arne Lundstad, men man visste ikke navnet. Derfor blei den kalt Arne etter Lundstad. Seinere fant man ut at dette måtte være Ran som man til da hadde trodd var utdødd. Så derfor har jeg nå valgt denne for å hedre Lunstads minne. Jeg veit at jeg har lest om den et sted, men hvor? Jeg trur det må ha vært i et nummer av Rosebladet. Jeg får gå på jakt etter det.

Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Rosehelga i 2016. Blomstene er svært vakre syns jeg, og jeg mener også at de hadde duft. De er halvfylte og fargemessig bærer de tydelig preg av opphavet.' Bladverket så friskt og fint ut på Milde. Jeg har også lest et sted at den skal kunne blomstre igjen. Jeg skal prøve å leite fram flere opplysninger om den etterhvert. 

Jeg har ikke denne rosa i hagen min. Det begynner å røyne på med plassen. Men skulle jeg være så heldig å komme over den, så slår jeg til med det samme. Det kan dere også godt gjøre hvis dere føler for det.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2020 - VENUSTA PENDULA

Gammel Slyngrose

Storbritannia

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: 400cmx300cm

Herdighetssone: H3

Foreldre: ukjente. Stammer sannslynligvis fra ei Ay rshire-slyngrose av britisk opprinnelse.

Selv om det ikke er noen antydning til snø på Lista i øyeblikket(hvilket ikke er så uvanlig), så velger jeg meg ei hvit rose som innledning til det nye tiåret. Denne rosa stammer sannsynligvis fra ei viltvoksende rose fra Storbritannia som undertiden går under navnet åkerrose på norsk. Ayrshire Splendens og Ruga er to andre sorter med samme opphav. Dette er ei gammel rose. Hvor gammel vites ikke. Den blei relansert av Kordes i 1928. 

Blomstene er middels store og ganske fylte med sterk duft av moskus/myrra.  Knoppene har islett av pupur. Blomstene har til å begynne med lette markeringer av rosa/purpur før de blir hel hvite. De viser sine gule pollenbærere. De kommer i små klaser på slanke, bøyelige greiner, ofte hele veien langs greina.

Bladene er små, matte og mørkegrønne. Planta er forholdsvis sunn, men den kan av og til få litt soppsjukdom. , gjerne meldugg i kjøligere klima. Den har aldri hatt meldugg hos meg, men av og til kan jeg se andre former for soppsjukdom på bladene. Dette har aldri tatt overhånd, og det dreier seg bare om lette angrep.

Venusta Pendula er svært populær i Sentral-Europa hvor den er svært herdig. Det er anslått herdighetssone H3 her hjemme, men har du hage i en høyere klimasone går det selvfølgelig an å prøve. Vintrene i Sentral-Europa kan være ganske strenge til tider. Den fortjener også en plass i hager i kjølige deler av andre kontinenter.

Mitt eksemplar kom i si tid fra Lis og Ola Vandeskog i Grønsfjord ved Spangereid som Venusta Pendula. Jeg har undertiden studert litt på om det heller kan være den mindre kjente Ruga jeg har fått, da særlig de første knoppene kan være helt purpurrøde. Jeg heller imidlertid til den oppfatning at det nok er Venusta Pendula. Kanskje et trenet øye kan bestenmme det for meg utifra bildet.  Og hvis du liker lettdyrka roser som gjør litt av seg, så velg gjerne denne; hvis du har plass da. For slike roser må få lov til å utfolde seg litt må vite.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2019 - QUADRA

Moderne busk/klatrerose

Dr. Felicitas Svedja og Dr. Ian Ogilvie Canada 1994

Gjenblomstrende

Høyde-bredde ca 18-240cm -ca100cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Queen ElizabethxArthur -BellxRed -dawnxSusanne mflr

I år har det endelig lykkes meg å få fatt i Quadra. Bildet er tatt før utplanting og potterosa bakved er Armide som det også lykkes meg å få fatt i samme år. I følge den finske rosemannen Leif Blomquist skal dette være den mest hardføre av de røde klatrerosene. Jeg har også kalt den ei buskrose, og det er nok lettere å dyrke den som sådan da den gjerne toppfryser endel.

Jeg har som man fostår ikke så mye erfaring med denne ennå da den er nokså ny i hagen, men jeg håper den vokser seg til etterhvert. Jg har sett flere flotte eksemplarer av den blant annet i  Finland hvor de har vært dyrka som vide,store buskroser.

Den skal ifølge Leif Blomquist være særs motstandsdyktig mot soppsjukdommer. Blomstene liker dessverre ikke regn så godt, noe som gjelder for de fleste tettfylte rosene. Blomstene er tettfylte, harmoniske i fasongen og svært vakre og iøyenfallende syns jeg. De er store og dyprøde. Duften er svak. Quadra blomstrer både på nye og gamle skudd, og et veletabler eksemplar skal kunne blomstre nesten kontinuerlig. Den foretrekker litt god jord og stell for å bli klatrerose,og tjener på litt beskjæring. Det er nok lettest å dyrke den som buskose. Den er som de fleste kanadsiske roser bra herdig, Blomquist anslår sone 4 for Finland og sone 5 for Sverige. Den kan godt prøves ut i høyere vekstsoner, da bare som buskrose på lune plasser.

Dessverre har jeg som sagt ikke så mye erfaring med Quadra ennå, men den er svært vakker og iøyenfallende. Jeg vil si bemerkelsesverdig. Dessuten favoriserer jeg jo de mørkerøde rosene. Nå er det også jul, så da må vi hente fram denne fargen selvfølgelig.  Plant den gjerne hvis du får fatt i den.  Så med Quadra som siste mann ut i år ønsker jeg lle en riktig gledelig jul og et godt nytt roseår!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Velkommen til hjemmesiden vår

Månedens rose november 2019 - SIGNE RELANDER

Buskrose/Rosa Rugosa-Rynkerosehybrid

Svend Poulsen, Danmark 1928

Gjenblomstrende

Høyde/bredde ca170 x 150

Herdighetssone ca H7. muligens H8

Foreldre: Rosa Rugosa Thunb. x Orleans Rose

Denne rosa er lite kjent i forhold til F.J. Grootendorst som den likner svært på. På norsk går disse rosene gjerne under betegnelsen "Nellikroser" fordi blomstene minner svært om små nelliker.  Signe Relanders blomster er mørkerøde, og de holder mye bedre på fargen enn F.J. Grootendorsts blomster gjør. Hun er nok imidlertid ikke fullt så blomsterrik som sistnevnte. Dette kan selvfølgelig også ha noe med plasseringa i hagen min å gjøre. F.J. Grootendorst står hos meg plassert i full sol foran huset, mens Signe Relander er henvist til en mer skyggefull plass i hagen. Hun har i mine øyne allikevel en god gjenblomstring. Helpmefind påstår at blomstene har moderat duft. Det er noe som de andre nellikrosene ikke har. Personlig har jeg ikke registrert noen duft i det hele tatt, men det er selvfølgelig tilgitt. Nei det er ingen blomster på henne nå i november. Derimot er det blomster fremdeles på flere andre roser, men de har alle vært med tidligere. Nå har vi jo også fått den første snøen her på Lista. Det er svært sjelden at det kommer snø her i november.

Som de fleste rugosahybrider er også denne flink til å vokse og buske seg. Med litt lett beskjæring blir den tett og fin. Bladverket er typisk rugosa. Det ser ut til å holde seg friskt og fint i likhet med de fleste rugosasortene. Hun kan få litt gule høstfarger, men min erfaring er at nellikrosenes blader holder mer på grønnfargen enn andre rugosaroser.

Nellikrosene er heller ikke så flinke til å sette nyper. Jeg kniper alltid blomstene eller hele klasene i sesongen for å stimulere til gjenblomstring, men utover høsten lar jeg dem være. Det er imidlertid. som regel. ingen nyper å se.

Signe Relander født Østman var gift med en finsk president som het Lauri Kristian Relander.

Nellikrosene er populære i offentlige beplantninger og parkanlegg da de er lettstelte og fordringsløse og samtidig gjør mye av seg. Men de kan med fordel plantes i private hager også. Så hvis du vil ha ei mørkerød nellikrose som holder godt på fargen, så velg gjerne Signe Relander.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose oktober 2019 - TRIER

Buskrose av litt eldre årgang

Lambert, Tyskland, 1904

Gjenblomstrende

Høyde/bredde 200 x 250cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Rosa multiflora Aglaia x ukjent

Som så mange av de tyske rosene er også denne oppkalt etter en tysk by, og ikke hvilken som helst by men Tysklands eldste. Grunnen til at den fikk dette navnet er at Trier etter sigende var tiltrekkeren, Peter Lamberts, hjemby. Denne rosa innleder en serie roser som fikk betegnelsen moskusrose(moschata)hybrider. Når det gjelder Trier så har den nok mer av multiflora i seg en Rosa Moschata. Den er nok mer en gjenblomstrende multiflorahybrid. Dette gir seg utslag i at den godt kan dyrkes som klatrerose eller søylerose i gode strøk. I varme strøk sies det at den kan nå en høyde av ca 5meter. Generelt for Norge er nok at den helst dyrkes som buskrose. I motsetning til sine slektninger blant multifloraene har den en gjenblomstrende egenskap; noe vi veit å sette pris på. Den skal under gode forhold kunne blomstre kontinuerlig, men det vanlige er at den har opphold mellom blomstringene - iallefall har den det hos meg.. Den har vært uten blomster ei stund nå, men i øyeblikket er det mange knopper på den, som jeg håper vil springe ut før frosten tar dem. Her er jeg jo heldig som bor på Lista.

De små blomstene åpner seg fra små rosa knopper til doble hvite blomster med litt kremgult. Til å begynne med ser man tydelig de gule støvdragerne, Duften er moderat til sterk, moskusaktig og søtlig. De kommer i litt løse klaser på 5-50 blomster, av og til flere særlig seinere i sesongen.

Bladverket er blankt og friskt. Jeg har ikke sett noe nevneverdig av sjukdom på den hos meg. Torner er det få av, noe som sikkert vil glede mange.Vokser den godt og trives kan man som nevnt forsøksvis prøve å dyrke den som slyngrose eller søylerose.

Det sies at det av og til kan være ltt tvil om det er Trier man har kjøpt. Det sies at man kan oppleve at moschatahybriden "Moonlight" av og til selges som Trier. Jeg har hatt denne i hagen min.Men den er gått ut.  Slik jeg husker det var blomstene på Moonlight litt større enn Triers.Man må heller ikke forveksle denne med den moderne klaserosa fra Kordes som heter Trier 2000. Denne har jeg ingen erfaring med, men prøv gjerne Lambets Trier. Den vil gjøre mye av seg.

Tekst og foto: Arvid jørgensen

Månedens rose september 2019 - NAMDASROSE

Gammel buskrose

John Williams Storbritannoa 1820

Spinosissima/Pimpinellrose/Lirosehybrid

Syn: Double Yellow

      William s Double Yellow

      Prince Charlie s Rose

      og mange flere

Engangsblomstrende

Høyde/bredde ca 125x125m

Herdighetssone ca H6/H7

Foreldre: Rosa  Pimpinellfolia L. synonym x Rosa foetida -Herrm.

              Litt usikkert

Ja denne er altså engangsblomstrende og skulle ha vært avblomstra for lenge siden. Det trudde jeg også, men idag, 30. august, observerte jeg en blomst og en knopp på den, Så da var jo saken klar. Den måtte selvfølgelig få representere september på denne sida.  Det hender av og til at i utgangspunktet engangsblomstrende roser kan komme med noen få blomster også seinere. Hos meg skjer det ofte med "Bergrose/Pendulina" "Sander s White Rambler" og "Albertine". I år har også "Frankfurt" hatt en blomst nylig. Alle har tidligere vært representert som månedens rose.

De gule blomstene er mellomstore og løsfylte - gjerne litt rufsete i formen og med mild duft.  Hos meg får busken mye sol, men den skal etter sigende være skyggetolerant. Jeg fikk mitt eksemplar som rotskudd av Trond Sunde i Farsund. Den står planta hos meg rett ved Rugosahybriden "Blanc Double de Coubert" av meg kalt "Olaug" etter personen jeg fikk den av som rotskudd. Det så lenge ut for at Rugosaen skulle ta helt overhånd, men nå har "Namdalsrosa" begynt å vise lovende takter. Den lar seg ikke kue, Den vil også være med. Den hvite blomsten på bildet tilhører altså "Olaug" tidligere representert som månedens rose.

Selv om den også skal ha Rosa Foetida i blodet er bladverket smått og typisk for Spinosissima. Dt holder seg stort sett friskt hos meg. Jeg har hatt mitt eksemplar i mange år, men den har først nå begynt å skyte rotskudd.  Og det får den lov til.

Denne har som så mange andre gamle roser vandra rundt omkring i landet som rotskudd, så hvis du er så heldig åå få ett så ta vel imot det.  Kanskje du finner den i et plantesenter også. Man kan aldri vite når og hvor slike roser dukker opp.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen 

Månedens rose august 2019 - HENRI MARTIN

Gammel Buskrose/Moserose

Laffay Frankrike 1862

Synonym: Red Moss

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: ca 150cm/125cm

Herdighetssone H5

Foreldre: ukjente

Dette er ei av de beste moserosene. Denne typen roser hører til gruppa Centifolieroser. Rosa Centifolia Muscosa. Betegnelsen moseroser har de fått på grunn av det moseaktige belegget på knoppene. Dette ser ut som bust, men er mjukt å ta på, litt klebrig og lukter som kvae. Henri Martin blei opplalt etter en fransk historiker som var med på å skape Frihetsstatuensom står i innseilinga til New York.

Blomstene er mellomstor og sterkt duftende. De er tettfylte, men av og til kan man se de gule støvbærerne i midten. Fargen er mørk rød med det karakteristiske lilla/purpur skjæret som gå igjen hos de aller fleste gamle røde roser. Undertiden er dette svært framtredende. Men ikke desto mindre er de meget vakre med denne fargesammenssetningen (jfr. bildet. Om man søker etter rein røde gamle roser som holder på fargen, er det ikke så mange å velge i. Kanskje noen Remontantroser.  Fargen hos Henri Martin varierer også endel etter værlaget. Man kan se alt fra mørk rødlilla ned til dyp røsa. Blomstene kommer i små klaser på 3-9 og etterfølges av små runde nyper

Dette er ei fordringsløs, vokseillig og frisk plante som også kan tolerere dårlig jord.  Den har potensiale til å nå over 2 meter, men vekstformen er ofte litt løs og overhengende. Den kan da kreve litt støtte. Personlig har jeg for vane å la roseplantene ta ut sitt fulle potensiale i så måte. Hos meg står Henri Martin planta sammen med Albaroser og den moderne tyske rosa "Roter Korsar". I bakgrunnen et lite hylletre. Disse støtter hverandre fint.  Bladverket er middels mørkegrølnt og holder seg friskt.

Aberet er vel for mange at denne rosa dessverre er engangsblomstrende (midt i sesongen). Men vi må ta oss råd til å finne plass til engangsblomstrende roser også i hagene våre, så plant gjerne denne. Lykke til!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2019 - ÄNNCHEN VON THARAU

Gammel busk/klatrerose

Rudolf Geschwind Østerrike-Ungarn før 18875

Syn: Anette de Tharau

       Annie of Tharau

Engangblomstrende

Høyde ca 250-300cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre Rosa Alba x ukjent(sannsynligvis en Ayrshire. En multiflorahybrid nevnes også.

Den lille Anne fra Tharau som ikke er så reint lita ,ser ut til å være den av Geschwinds roser som jeg lykkes best med. Foreløpig er det bare ei hovedgrein fra basis, men hun skyter villig greiner lengre oppe i alle retninger. Jeg har prøvd med flere av Geshwinds roser, men av en eller annen grunn ser de ikke ut til å ville være her i min hage. Dette har forundra meg litt da disse rosene er kjent for å være både  robuste og hardføre.

De tettfylte blomtene er i hovedsak hvite med lete anstrøk av svakt rosa og kremhvitt. De er mellomstore til store og man ser tydelig slektskap med Rosa Alba. K motsetning til hva tilfelle er med mange av Geschwinds roser har disse blomstene en fin og betydelig duft. Dessverre kommer de bare en gang. Men vi må finne rom for noen slike også i våre hager. Blomstene minner også litt om blomstene på "Long John Silver" ei gammel klatrerose fra USA. Duften er imidlertid annerledes.

Bladverket bærer også preg av Albaopphavet da de er matte med lett grågrønn farge. Fargen ser ut til å være litt lysere enn hos albarosene.  De kan få litt stråleflekk, men det ser ikke ut til å ta overhånd.

Nå lurer dere kanskje på hva den mørkerøde rosa i bildet heter i selskap med lille  Anne. Det er den tyske klatrerosa "Illusion", ei god rose som ikke er så godt kjent i Norge (presentert tidligere som månedens rose)

Ânnchen von Tharau har fått navn etter en kjærlighetssang tilegna Anna Neander 1615-1689, prestedatter fra Tharau - nå Wladimirowo i Kaliningradområdet. Simon Dach skreiv sangen på vegne av Johann von Klingsporn som uten å lykkes fridde til Anna. Isteden gifta hun seg med tre prester etter hverandre. Sangen er opprinnelig skrevet på Samlanddialekten i det gamle Kønigsberg - nå Kaliningrad.

Denne historien skulle kanskje tilsi at noen gjerne vil plante den. Gjør gjerne det. Det er ei nydelig og voksevillig rose. Så kan man jo innimellom skjenke en tanke til Anna Neander og Johann von Klingsporn.

Tekst of foto Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2019 - BLUSH DAMASK

Gammel buskrose

Ukjent herkomst, Storbritannia, ca 1759

Syn: Blush Gallica, Rosa Damascena Incarnata, Tähtitorninkatu

Engangsblomstrende

Høyde: ca 215cm, bredde ca 200cm

Herdighetssone H5

Foreldre: ukjente

Av en eller annen uviss grunn synes rosesesongen å ha begynt noe tidligere enn vanlig i år.. Våren har ikke akkurat skilta med noe særlig varme, iallefall ikke her på Lisa; kanskje bortsett fra noen dager rundt 17. mai og til dels i april. Men de rosene som er i blomst nå har alle vært presentert tidligere, så da falt valget på denne gamle damaskrosa av ukjent herkomst. Ett synonym sier Blush Gallica, men dette skal være ei damaskrose. Det sies at albarosa "Blush Hip" har vært solgt i Europa som Blush Damask. Jeg har begge i hagen min og jeg syns det er tydelig forskjell. Jeg har vært litt i tvil angående mitt eksemplar. Jeg har ikke kjøpt det i noe plantesenter. Jeg fikk det i gave som rotskudd av noen venner i Vanse. Det lokaLe plantesenteret, Grønhaug, i Vanse hadde Blush Hip for salg et år. Da så jeg forskjell. Jeg kjøpte også denne. Det finske navnet blei gitt til ei rose funnet i Helsingfors og seinere identifisert som Blush Damask. Det er slik gamle roser ofte sprer seg, også her i Norge da.

Mitt eksemplar er idag en staselig og frodig busk på vel 2 meter. Jeg har observert denne rosa i flere hager i Norden, og her har hun gjerne breia seg utover og blitt nokså omfangsrik. Mitt eksemplar stå stødig oppreist og danner en fin tett busk. Hun står nok litt feilplassert. Hun burde ha stått litt i bakgrunnen men jeg blei litt overraska over at hun blei så høy.  Hos giveren var hun ikke mer enn ca 1 meter. Men det har ingen hensikt å flytte på henne nå.

Som så mange gamle roser, er også denne engangsblomsrende. De første blomstene er store. Etterhvert blir de mindre. Duften er til dels sterk og gammeldags. Blomstene har forskjellige rosatoner, lysere ut mot kantene og mørkere inn mot midten; gjerne ispedd litt lilla. De er tettfylte og kronbladene er tynne og etter sigende ofte skjeve og deformerte. Mine øyne har ikke fokusert spesielt på dette, annet enn at jeg syns de er svært vakre.  Beskrivelsen av en hvirvel av kronblader passer imidlertid svært godt.

Når det gjelder sjukdomsresistens har denne hittil vært svært god hos meg. Bladverket er lyst til mellomgrønt og holder seg som regel friskt og fint. Akkurat nå strutter den av frodighet. Jeg venter bare på blomstene.

I det hele tatt er dette ei gammel rose som det er vel verdt å plante i hagen. Dette er ei av de gamle rosene mine som har trivdes godt hos meg . Plant den gjerne i hagen din, og ta gjerne imot rotskudd. Den liker seg godt på egen rot. Kanskje får du rotskudd som du sjøl kan gi bort etterhvert.

Mørk rødfiolett rose på bildet er "Great Western"; også kommet til meg som rotskudd.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2019 - STARKODDER

Slyngrose

Cedergren & Co, Plantskola, Sverige

Engangsblomstrende

Herdighetssone H3eH4

Høyde ca 600cm, bredde ca 350cm

Foreldre: Frøplante av Honningrose "Hybrida"

Første gangen jeg så denne rosa var i Trædgårdsforeningen i Gøteborg under

Nordisk Rosehelg i 2010.  Dette er ei søster av den langt mer populære og velkjente "Lykkefund". Den oppstod som frøplante av Honningrose "Hybrida" i Cedergrens planteskole i Sverige. Jeg var nok ikke så oppsatt på å skaffe meg denne etter å ha sett den i Glteborg. Det var nok helst som for så mange andres vedkommende først og fremst "Lykkefund" som stod på ønskelista. Da jeg siden har fatta en stadig sterkere interesse og fasinasjon for kraftigvoksende slyngroser, måtte jeg selvfølgelig også ha denne. For interessenter kan jeg også nevne at det fins en fjerde variant av Honningrosa(Rosa Helena) nemlig "Aksel Olsen", oppkalt etter tiltrekkeren av "Lykkefund". Dennes blomster har samme farger som "Starkodders", men de er enkle og av og til en liten tanke større . Jeg har selvfølgelig skaffa meg denne og.

"Starkodder" er selvfølelig engangsblomstrende som de aller fleste roser av denne type, men nyper er jo også dekorative når de få litt farge. Blomstene er små og løsfylte med en lett duft. Fargen er hvit med det som beskrives som primulagult. Den bleikner etterhvert til rein hvit. På nært hold er de svært vakre.

Det mellomgrønne bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Jeg har ikke oppdaga noe sjukdomsangrep ennå. Til tider har den hatt det med å visne endel tilbake, men den kommer igjen for fullt. Hos meg står den planta ved et kirsebærtre, og den har nå overgått treets høyde. Denne varianten er utstyrt med flere torner enn "Lykkefund" som nesten ikke har noen. Personlig har jeg ingen problemer med å forholde meg til dette.

Hvis du er hekta på kraftigvoksende slyngroser slik som jeg og dertil har trær og andre innretninger som du kan sende dem opp i, så plant gjerne denne også. Lykke til.

tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2019 - PAULA VAPELLE

Buskrose Rosa Spinosissima-/Pimpinellrosehybrid

Ivan Louette, Belgia 2002

Gjeblomstrende

Høyde/bredde ca 150cm

Herdighetssone ca H5, muligens H6

Foreldre: Rosa Spinosissima "Stanwell Perpetual x Rosa Pimpinellifolia L, Synonym

Den danske rosemannen Knud Pedersen sa en gang at om man kunne få til virkelig gode gjenblomstrende pimpinellroser så kunne man snakke om rosesalg. For min egen del er jeg enig med ham i det. Vi har jo den gamle, velkjente"Stanwell Perpetual"til å begynne med. "Paula Vapelle" er et barn av den. Så to har vi jo allerede. Paula Vapelle har ett hovedflor med spredte blomster seinere i sesongen. Det holder forsåvidt for meg, men jeg venter i spenning på flere sorter.

Blomstene som er ganske tettfylte og flate; av og til lett koppforma, har en god duft av damask, blanda med litt sitron og villroseduft. De er hvite, av og til med aldri så lite grønnskjær. Jeg mener også å ha sett et ditto anstrøk av rosa undertiden. De har en gammeldags firedelt form.

Bladverket er karakteristisk for pimpinellrosene og deres hybrider. Det er smått, sirlig og mørkegrønt. Det har svært god sjukdomsresistens. En god ting er at den ikke trenger beskjæring annet enn av det som er vissent selvfølgelig. Det er heller ikke nødvendig å sprøyte. Det anbefales heller ikke å "knipe" (dead head) uvisst av hvilken grunn. Jeg gjør alltid det med gjenblomstrende roser for å stimulere gjenblomstring.

Den skyter bra med overhengende greiner fra basis. Noen vil kanskje kreve litt støtte i starten. Den tåler også  godt skygge og varme. Hos meg får den for det meste bare morgensol, og det går helt fint. Jeg har forsøkt med Stanwell Perpetual, men av en eller annen grunn har jeg ikke fått til den - ennå.

Det andre, litt mystiske opphaver er sannsynligvis ei dvergpimpinellrose fra Quiberonhalvøya i Bretagne.

Forsøk gjerne med Paula Vapelle. Det er ei god rose som gjør litt av seg.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose mars 2019 - WILD EDRIC

Moderne buskrose/Rynkerose-/Rosa Rugosahybrid

David Austin Storbritannia før 2005

Introdusert i 2005 av David Austin som Wild Edric

Gjenblomstrende

Høyde ca 120cm

Herdighetssone ca H6, muligens høyere. Det er lov å prøve

Foreldre: Sies å være en krysning mellom to navnløse frøplanter

Dette er ei av de få Austinrosene som ser ut til å trives i hagen min. Det er vel fordi dette er en Rugosahybrid. Den er ikke blitt så stor ennå, men den passer fint i denne størrelsen der den står foran huset.  Jeg går og håper på at den sjkal begynne å skyte noen rotskudd, men så er ikke skjedd ennå.

Dette er i likhet med de fleste rugosahybrider ei frisk og hardfør rose som gjør mye av seg. Jeg har anslått haerdighetssonen til H6, men det er mulig den kan klare mer under gunstige forhold. Det er lov å prøve. Den holder seg frisk og fin, noe som er en verdifull egenskap. I så måte står den ikke tilbake for andre rugosahybrider.

Blomstene er dyp rosa med islett av lilla. Den minner om den vanlige rugosafargen, men er en anelse bleikere og litt lysende hos meg. Duften er en fin og gjenkjennelig rugosaduft. Det sies av støvbærerne har en annen duft nærmest som kløver. Dette er noe jeg ikke har lagt merke til hittil.  Det sies at denne rugosavarianten ikke setter nyper. Jeg pleier å knipe blomstene for å stimulere gjenblomstring, så jeg har ikke lagt merke til det. Men det er vel riktig når det står skrevet.

Wild Edric var en saksisk lord som etter sigende gifta seg med ei alvedronning. Han irettesatte henne på et tidspunkt for noe hvorpå hun forlot ham og forsvant. Sagnet sier at spøkelset hans fremdeles streifer rundt i åsene omkring og leiter etter henne..

De fleste rugosahybridene er "bankers'". Så også denne. Så plant den gjerne i hagen din. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2019 - RITAUSMA

 Buskrose - Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

 Dzidra Alfredovna Rieksta, Latvia, 1963

 Syn: Polareis, Polar Ice, STRonin

 Gjenblomstrende

 Høyde: 150cm x 215cm, bredde 185cm x 215cm

 Herdighetssone H6-H7

 Foreldre: Rosa Rugosa var. Plena Regel x Abelzieds

Dette er ei rose som i likhet med "Lydia Freimane" stammer fra Latvia. Navnet betyr Daggry på lettisk. Den blei foredla så tidlig som i 1963. Av og til ser man foredlingsår 1971. Grunnen til dette er at Rieksta dette året fikk foredlersertifikat på rosa av myndighetene i Sovjet. Det var ikke før i 1991 at rosa blei introdusert i Tyskland og i Frankrike og i USA ikke før i henholdsvis 2004 og 2005. Det sies at "Polareis" kom fra Leningrad Botaniske Hage i 1991. Det hevdes at "Polareis" opprinnelig var navnet på ei eldre rose hvis opprinnelige navn gikk tapt. Pr. idag regner man "Polareis" /"Polar Ice for synonymer for "Ritausma." Det opprinnelige navnet brukes mest i Baltikum og i Skandinavia.

Dette blir som de fleste rugosasortene en frodig og frisk busk som gjør seg godt som solitær eller som bakgrunnsplante for mindre roser i et rosebed. Den kan av og til bli litt slengete i veksten slik som hos meg. Da må man fram med hagesaksa og beskjære den litt for å få en tettere vekst. Det må jeg nå i år. Blomstene er vakre, hvite med islett av rosa. De er mellomstore og løsfylte med en fin duft som er litt svakere enn den kraftige rugosaduften. Bladverket er frodig og typisk for rugosasortene. Det holder seg også som hos dem friskt og fint, og får gule høstfarger. Det hevdes at etterblomstringa er noe sparsom, men jeg er godt fornøyd med den hos meg.

Hadførhet er det heller ikke noe å utsette på. De fleste rugosasortene tåler en støyt. Jeg har anslått H6, muligens H7. Man får prøve seg fram. Blomstene kan av og til få litt brune skjolder i regnær. Dette har de til felles med de fleste hvite rugosasortene, men det er ikke verre enn at det er til å leve med.

Rynkerosesortene er for meg bankers. De har alt man kan forlange av ei roseplante, så prøv gjerne med denne også.

Den ene av foreldrene "Abelzieds" er også en rugosasort fra Lavia foredla av Rieksta. Navnet skal bety Epleblomst. Ifølge Helpmefind.com skal foredlingsåret for denne være 1968, altså etter at Ritausma angivelig så dagens lys i 1963, så her er det noe som ikke stemmer.  Vel, vel.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2019 - FÖNN

Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

Johann Pàlsson, Island

Gjenblomstrende

Høyde/bredde: ca150cm x 150cm

Herdighetssone: H6 muligens H7

Foreldre: Ukjente

Ja nå syns jeg at det er på høy tid å presentere ei islandsk rose. Mange vil kanskje spørre seg: dyrkes det roser på Island? Svaret er : ja selvfølgelig. Ikke bare dyrkes det roser, det tiltrekkes(foredles) også roser. Den islandske rosemannen Johann Pàlsson er mester for de fleste. Så også denne som han har gitt navnet "Fönn". Jeg regner med at det er det samme som Fonn på norsk - altså med snø da. 

For å finne omtale av denne rosa og andre islandske roser måtte jeg leite fram et gammelt roseblad fra 2009. Jeg veit at det har vært flere artikler om islandske roser i rosebladet, men jeg fant bare det ene i farten. Her står det ingenting om tiltrekningsår, ei heller noe om foreldreskapet. I helpmefind.com står det 2018, men det kan ikke stemme da jeg så rosa i Johanns hage som ei kraftig, fin plante under rosehelga på Island  2012 (Se reportasje på denne sida under Roseweekend) .

For Johann begynte foredlingsarbeidet med ei frøplante av "Charles Albanel" som fikk navnet "Logafold" etter veien der Johann bor i Reykjavik. Jeg har også denne i hagen min, og jeg er godt fornøyd med den. Johann påstår at rosene hans er dårlige til å gjenblomstre. De fleste blomstrer godt i høysesongen men intet eller sparsomt seinere. Her er han nok litt for beskjeden. Logafold har god gjenblomstring gjennom hele sesongen. Hva "Fönn" angår så er den litt spesiell.

Den begynner sparsomt, men tar seg mer og mer opp utover i sesongen. Den skal være spesielt fin utover høsten med blomster og nyper sammen. Mitt eksemplar er lite ennå, men det jobber med saken. Den får dessverre litt bakoversveis av vestan, men rynkerosene er noen hardhauser som tåler litt vind, så vi får se hvordan det går. Den har hatt en blomst først og siden, etterhvert flere klaser, så det med blomstringsmønster kan nok stemme. Det er vanskelig å bedømme herdighet, men islendingene er et hardbarka folkeferd, de kom jo fra Norge i si tid, så rosene deres står nok i stil med det. Jeg har vært inne på H7. Kanskje er det litt optimistisk, men ikke umulig. Klimaet er barskt på Island, men vintrene er vanligvis ikke så kalde som de kan bli mange steder i Norge

"Fönn" har doble, hvite roser med fin rugosaduft. Den minner litt om den tyske "Schneeeule". Høyde/Bredde har jeg også angitt anslagsvis med forbehold. Jeg så rosa i Johanns hage som ei kraftig, fin plante; ikke så veldig høy. Bladverket er typisk rugosa, også med rugusarosenes gode sjukdomsresistens. Bor du i et litt utsatt strøk i Norge enten langs kysten eller inne i landet, så prøv gjerne med islandske roser hvis du kan få fatt i dem (det er mange flere enn disse to) og jeg håper de etterhvert kan komme i vanlig salg også  her i Norge.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2018 - BALSGÅRDS IRMA

Moderne buskrose

Balsgårdsprosjektet Sverige  2001

Gjenblomstrende

Høyde/bredde 200cm - 250cm

Herdighetssone H6

Foreldre : Friesia (Kordes 1973) x L83 AgCan

Jeg håper at jeg er tilgitt at det i år ikke blei noen rose med de kjente julefargene, men Balsgårds Irma er så visst ei rose som fortjener oppmerksomhet, så derfor kommer hun nå og presenterer seg. Irma er ei av rosene tiltrukket av Ulrika Carlsson-Nilsson gjennom Balsgårdsprosjektet som dessverre måtte instilles grunnet manglende bevilgninger.  Andre roser som har vært presentert tidligere er "Freja" (april 2013) og "Balder" (august 2017). Noen har vel allerede bemerka herdigheten. Jeg har ikke klart å finne herdighetssonen for norden, men både Irma og de andre rosene fra Balsgårdsprosjektet  er utvikla spesielt med henblikk på å frambringe moderne roser med duft som kunne tåle klimaet i Nordsverige. Jeg har derfor anslått sone H6. Bor du i sonre høyere er det jo lov å prøve seg med godt vinterdekke på lune plasser. Disse rosene er noen hardhauser.

Blomstene er store og tettfylte med lett krøllete kronblader og romantiske rosa fargesjatteringer. Det er delte meninger om hvor sterk duften er. Jeg syns den har en middels sterk og behagelig duft. I tillegg til herdighet er dette også et stort pluss. Irma er gjenblomstrende, av og til med opphold mellom blomstringene. Jeg syns formen er harmonisk og fin.I tillegg må det nevnes at blomstene er svært regntolerante, noe som i særlig grad kan appelere til Bergensere bl.a.

Bladverket er læraktig og holder seg friskt og fint hos meg. Jeg har hatt Irma i hagen min i flere år. Hun ska ha kraftig og frodig vekst, men har ikke tat av ennå hos meg. Jeg skylder ikke planta for dette. Hun står på en utsatt plass.  Man skulle tru at dette ville være en av de beste plassene, men nordvesten slår imot husveggen, dreier og blåser rett på Irma. Dessuten står hun i skyggen av den kraftige "Freja". Meninga var jo at Irma skulle vokse og konkurrere med Freja. Vi får se.

Det må nevnes at alle Balsgårds roser selges på egen rot. Noen har kanskje lurt på hva for ei rose L83 AgCan er. Det ser ut for at dette er noe mystisk som Felicitas Svedja i Canada har sysla med. Det er nok derifra Balsgårdsrosene henter sin herdighet.Dette er roser for Norden. Navnet Irma er en hyllet til Ulrika Carlsson-Nilssons mormor.

Så til slutt vil Irma og jeg få ønske alle en riktig gledelig jul og et godt nytt roseår! 

Tekst og foto: Arvid Jørgensebn   

Månedens rose november 2018 - CERISE BOUQUET

 Nyere buskrose

 Tanau Tyskland 1937

 Engangsblomstrende

 Høyde/bredde 300cm/500cm

 Herdighetssone H3-H4

 Foreldre :  Rose Multibracteata x Crimson Grory

Første gangen jeg så denne imponerende rosa var i privathagen til den nå avdøde franske roseforedleren Andre Eve. Vi var så heldige å få adgang til denne hagen under en rosetur til Frankrike for endel år siden, arrangert av Norsk Roseforening.  Vi kom dessverre litt på etterskudd da våren hadde vært svært varm det året. Men denne enorme rosa hadde fremdelse mange blomster og var et imponerende syn.

Mange vil kanskje hevde at denne rosa egentlig er ei Kordesrose. Det var nemlig Kordes som lanserte den 20 år etterat Mathias Tantau foredla den i 1937, Den har en litt underlig historie bak seg.  Mathias Tantau foedla den som et ledd i et eksperiment med å frambringe roser fra uvanlige arter. Han gav noen planter til Kordes med beskjed om at denne nok ikke ville egne seg for kommersielt salg. Kordes eksperimenterte også med å foredle roser av sjeldent brukte sorter. Han glemte etterhvert at Cerise Bouquet (som han verdsatte svært høyt) egentlig kom fra Tantau, da han lanserte den 20 år seinere.  Den har siden vært populær som ei enorm, engangsblomstrende rose. Av og til kan det komme noen spredte blomster også seinere i sesongen.

De mellomstore, kirsebær-/karmosinrøde, fylte blomstene kommer i  klaser langs de lange, tjukke, overhengende greinene fra fjorårets vekst. Duften er svak.  Ei plante i full blomst er et imponerende syn. Imponerende tornefull er den også må det tilføyes. Dette gjør den imidlertid velegna som hekk.  I likhet med foregående rose kan den bli en formidabel solitær i en stor plen, eller som bakgrunn til mindre roser/planter.  Bladverket er relativt smått og litt grågrønt. Det skal holde seg friskt. Greinene er nokså bleike og som nevnt tett besatt med torner.  Det hevdes i noen bøker at den ikke er så lett å dyrke. Hva disse problemene består i er jeg ikke helt sikker på. Jeg har den ikke i hagen min. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen. Den ser ut til å klare seg fint her, selv om den ikke blir så stor som hos Andre Eve. Men hvis du har en stor hage og har lyst til å prøve så er det selvfølgelig fritt fram.

Tekst og foto : Arvid Jrgensen

Månedens rose oktober 2018 - HURDALSROSA

 Gammel buskrose

 Syn. Giessenrose

        Nannestadrose

        Moelvrose

        Sannsynligvis fra Tyskland

        Engangsblomstrende

        Høyde/bredde 350cm - 250cm

        Herdighetssone H7 

De aller fleste her i landet har vel hørt om denne rosa, og de fleste av dem vil nok hevde at det er ei heilnorsk rose. Dette medfører nok ikke helt riktighet. Det er mye som tyder på at den opprinnelig kommer fra Giessen i Tyskland. Derav også navnet Giessenrose. Et sted  så jeg benevnelsen "Forstmester Bruns Giessenrose". Det pussige er at den pr idag ikke er kjent i dette området, så en eller annen gang underveis må den ha gått i glemmeboka, uvisst av hvilken grunn.

Det verserer flere historier om hordan rosa fant vegen til Norge og Hurdalen. En historie går ut på at det var en prestesønn fra Hurdalen som hadde rosa med seg til sin forlovede. En annen hevder at det var en tysk sjømann som var forelska i ei prestedatter i Hurdalen og hadde rosa med seg som gave til henne.  Hvorom allting er så sjenerer vi oss ikke for å si idag at dette er ei norsk rose, og det er også under sitt norske navn," Hurdalsrose", at den selges, også utenfor Norge.

Det har hittil vært vanlig å gruppere denne rosa under Albarosene(Kysthvitrosene). Grunnen til dette er nok først og fremst det karakteristiske blågrønne bladverket som er spesielt for albarosene. Blomstene er rosa til mørk rosa, løsfylte og mellomstore med liten eller ingen duft. Kanskje bortsett fra den rosa fargen er dette svært ulikt albarosene som jevnt over er svakere rosa, tett fylte og med sterk, gammeldags roseduft.  Mange har derfor i den seinere tid stilt spørsmålstegn ved om dette egentlig er ei albarose. Den likner mer på "Milderosa" som er funnet i Gamlehagen på Milde ved Bergen. Dette skal være "Duplex" en rosa Villosahybrid av ukjent foredler før 1770. (Se bilde og beskrivelse under Nordisk Rosehelg i Bergen 2016).

Dette er en hardhaus som kan bli temmelig stor etterhvert. Her er anslått 350-250cm. Et velvoksent eksemplar kan bli betydelig breiere og høyere enn dette.Om man lar den få lov kan den etterhvert bli et lite tre. Ei veletablert Hurdalsrose i full blomst er et imponerende syn. Arild Landsnes i Asker sa engang om denne rosa at det er mye ved. Det er mulig han mente det litt nedsettende. Det gjør ikke jeg - tvert imot. Tenk så fint når du beskjærer den at du kan lage noe av veden og si at dette er rosentre. Dessverre er den engangsblomstrende, men over en lengre periode. Det godtar vi. Eksemplarer på egen rot kan skyte rotskudd til dels et godt stykke fra morrosa. Slik har de spredt seg utover landet.

Et navn som er brukt på Vestlandet er "Morvikrose".

Det blågrønne bladverket holder seg friskt og fint, og for de som ikke liker torner kan jeg glede med at denne rosa ikke er belemra med dette. Det tar ofte litt tid før den begynner å vokse seg til for alvor. Denne rosa er hardfør og velegna for kalde innlandsstrøk. Har du litt større hage så plant den i bakgrunnen og la den få utfolde seg litt. Jeg trur ikke du vil angre. Og så er det jo morsomt med historiene bak den da.

Dette var ei av de første rosene som blei importert til Island. Det står flere eksemplarer planta i Reykjavik. Her blir de ikke så store, men jeg syntes de var fine da jeg så dem.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose sepember 2018 - ARABIA

Moderne buskrose

Rosen Tantau, Tyskland 2010

Gjenblomstrende

Høyde: 140-170cm

Herdighetsone ca H4 muligens H5

Foreldre ukjente

Noen vil kanskje bemerke at jeg nettopp har presentert ei rose med noen av de samme fargene. Nemlig "Victor Borge" i juli. Grunnen til at det nå kommer ei igjen, er at roser med gule/gylne farger dessverre har vært i fåtall på denne sida. Valget falt altså på den relativt nye tyske buskrosa "Arabia" som jeg planta i min egen hage i fjor.

Jeg var litt tvilende til den tidligere i år da det så ut som den ville si takk for seg. Den kom med blader men skudda endte ikke med blomster og den så i det hele tatt litt pistrete ut der den stod. Det kan jo ha hatt sin årsak i tørken, men jeg var nøye med å se etter om den trengte til vann. Så for en måneds tid siden kom jo regnet da og da blei det etterhvert fart i sakene. Nå er den veldig fin med en stor klase som henger litt på grunn av regnet, og flere blomster kommer.;noe som har gjort at jeg etterhvert har fått trua på denne.

Blomstene har en kobberoransje fage som etterhvert gå over til lysere gylne ferskenfarger. De er store og fylte og åpner seg etterhvert til å bli litt skålforma til flate. Duften er fin og fruktig. De kommer i klaser og skal kunne blomstre gjennom hele sesongen.  Arabia kan også bindes opp til å bli ei lav klatrerose om ønskelig.

I Tantaus katalog får denne rosa full score på sjukdomsresistens. Hittil har dette stemt bra. Det har ikke vært noen antydning til dette ennå. Blaverket er mørkegrønt og blankt og holder seg friskt.

Som for de aller fleste tyske roser oppgis ikke herkomst for denne rosa heller. Vi får bare glede oss over den uten å kjenne til opphavet. Noen hemmeligheter skal det jo alltid være.Vi behøver ikke å vite alt.

Til toss for at denne rosa er så ny i hagen min at jeg ikke har gjort meg så mange erfaringer med den ennå, så kan jeg gjerne anbefale å prøve den. Som nevnt tidligere har jeg hittil hatt gode erfaringer med tyske roser.

Tekst og foto Avid Jørgensen

Månedens rose august 2018 - YDREROSEN

Moderne buskrose

Roland Hermansson Sverige 2011

Gjenblomstrende

Høyde ca 175cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Rosa Helena Hybrida x Super Excelsa

Dette er faktisk ei av de mest fasinerende rosene jeg noen gang har hatt i hagen min. Jeg planta den i fjor, og den har allerede begynt å vise lovende takter hva vekst og blomstring angår. Dette er i utgangapunktet ei buskrose, men vil godt kunne bli til ei klatrerose hvis man binder den opp og lar den få utfolde seg litt etter eget hode. Begge foreldrene er da også kraftigvoksende slyngroser. De relativt små, lys rosa blomstene kommer i enorme klaser på til dels lange sideskudd. De sitter så tett sammen i klasen at de på avstand ser ut som en kjempestor blomst. Litt på nært hold minner de meg om disse porselensdekorasjonene med roser tett i tett i et beger. Blomstene har lite eller ingen duft, men det er tilgitt,  Gjenblomstringa er det ingenting å utsette på.

Det første lange skuddet bandt jeg i fjor fast til en kjepp Nå har det fått blomster på sideskudda sine og når en lett vind har grepet fatt i det har det vridd seg hit og dit i en fasinerende dans som har bergtatt meg.

Bladverket er til å begynne med lysegrønt, men skifter etterhvert over til mørkegrønt.Bladverket likner ellers det man finner hos slyngroser(ramblere). Ikke å undres over når man skjeler til opphavet, Det har ikke hatt antydning til noen form for sjukdom hos meg siden jeg planta den, hvilket skulle borge for særdeles god sjukdomsresistens. Mitt eksemplar er nå på andre året i særdeles god veskst, så dette er nok ei livskraftig plante.

Så derfor må mitt råd bli: Hvis du kommer over denne rosa, så nøl ikke med å anskaffe den. Jeg trur ikke du vil angre på det.

De røde blomstene i bakgrunnen på bildet tilhører ei tysk slyngrose som heter Maria Liesa og som her står på egen rot da den er stiklingsformert. Den jobber seg opp i et kirsebærtre.

Tekst og foto: Arvud Jørgensen

Månedens rose juli 2018 - VICTOR BORGE

Moderne stilkrose

Poulsen Roser A/S Danmark 1991

Foredler Pernille Olesen og Mogens Nygaard Olesen 1991

Syn: Medima

       Michal Crawford

Varigblomstrende

Høyde inntil 120cm bredde ca 110 cm

Herdighetssone ca H3 muligens H4

Foreldre: Frøplante x Frøplante

Med henblikk på det nylig avslutta roseevenementet "A Fairytale of roses" i Danmark mener jeg at det absolutt er på sin plass å presentere ei til av Poulsens roser.  Som nevnt tidligere har jeg ikke så mye erfaring med disse rosene og slett ikke med stilkrosene, men valget falt på "Victor Borge" som jeg syntes tok seg ut til sin fordel i roserabattene ved Baroniet i Rosendal der bildet blei tatt under roshelga  for to år siden. Rosa er oppkalt etter den verdenskjente, nå avdøde danske musikeren hvis varemerke var flere komiske innslag under musikkframføringene. I Tyskland selges den under navnet "Medima" og i England under navnet "Michael Crawford"

Personlig var jeg ikke med på " A Fairytale of Roses", men kjenner jeg roselandet Danmark og danskene rett har deltakerne her fått med seg roseopplevelser for livet.  Dette kan danskene, og Danmark er jo roselandet i Norden par eccellence. Kombinasjonen med H.C. Andersen var i tillegg en genistrek.

Blomstene er store, løsfylte og de har en sterk, litt krydra duft. De kommer i flere blomstringer utover i sesongen.Fargen er gyllengul/oransje med sjatteringer av fersken og gult. Fargene bleikner litt etterhvert.

Bladverket er mellomgrønt og lett glansa og læraktig. Det rapporteres  om god sjukdomsresistens, noe som teller mye ved valg av rosesorter.  Velger man stilkroser, må man i tillegg huske på at disse rosene vanligvis er sartere og mer krevende å dyrke enn f. eks .buskroser. Men er man interessert i å yte litt for å få dem til,v il man få noen svært gode roseopplevelser.  Som nevnt er bildet fra roserabattene ved Baroniet Rosendal. Poulsen Roser gikk inn og sponsa nyplantinger av roser her. Det blir spennende å se hvordan de blir når de etterhvert vokser til

Som nevnt har jeg ingen erfaringer hverken med denne rosa eller andre stilkroser bortsett fra "Dame de Coeur" som jeg hadde en gang(kan anbefales) Ei heller har jeg tenkt å plante noen i hagen min. Men er du interessert i å prøve"Victor Borge"så ønsker jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2018 - RØDHÆTTE

Klaserose/Floribunda

Dines Poulsen, Danmark 1912

Varigblomsrende

Høyde ca 125

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Mme Norbert Levavasseur x Liberty

Det hersker en viss uenighet om opphavet. Botanicas leksikon angir "Richmond" istedenfor "Liberty". Jeg overlater dette spøsmålet til de lærde.

Mange vil nok nå synes det er på tide med en annen type roser enn mine kjære rugosaer/buskroser og klatre-og slyngroser. Da syns jeg det er på sin plass å trekke fram denne legenden av ei rose. Med denne starta en helt ny æra i roseverdenen.

Man kan si at" Rødhætte" er bestemor til denne typen roser som etterhvert blei svært populære. Det dreide seg nærmest om en revolusjon. Rosedyrkere ville gjerne ha roser som blomstra uten opphold, og det fikk de med denne. Aberet var jo at det gikk på bekostning av duften. Dette la man ikke så stor vekt på den gangen. Rosene skulle være utrettelige blomstrere. Så var det at klaserosene erobra verden. "Rødhætte har da heller ingen duft. Idag da svært mange har begynt å savne duften som jo er uløselig knytta til navnet rose, har man etterhvert søkt hen til de gamle rosene.Stadig flere roseforedlere har også etterhvert begynt å framforedle duftende roser i gammel stil. Poulsen har også i likhet med flere fulgt etter David Austin i så måte. Poulsen kaller sine for "Renaissancesroser."

For min foreldregenerasjon var Poulsenroser mest det eneste det gikk an å plante av roser, selvfølgelig i kjølvannet av "Rødhætte". Poulsens roser er jo også på en måte" våre roser".  Derfor syns jeg det er litt synd at jeg har fått et noe ambivalent forhold til disse rosene. Jeg har forsøkt med flere av Renaissancerosene, men de har ikke svart til forventningene. De har vært for mottakelige for soppsjukdom. "Isabel Renaissance" er ei av de flotteste rosene jeg har hatt i hagen min, men etter et kraftig angrep av stråleflekk gav hun seg året etter. "Astrid Lindgren" og "Ingrid Bergman"er vel to av de mest populære og kanskje også blant av de beste idag.  Men for all del, det er mange som nok har helt andre erfaringer med Poulsens roser enn det jeg har.Firmaet Poulsen Roser er en institusjon i Rosenes Verden idag som det har vært i over hundre år. Og spesielt nå som vi nærmer oss den store rosebegivenheten i Danmark nemlig "A Fairytale of Roses" er det Iallefall på sin plass å trekke fram "Rødhætte" - et eventyr i seg sjøl.

Blomstene er til dels store, halvfyllte og kirsebærrøde og som nevnt uten duft. Vi kan jo godt ha duftløse roser i hagen vår også. Det er det ingenting i veien for.

Jeg har ingen erfaring med denne rosa annet enn at jeg så den første gang i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016. Bildet er også  tatt her. Hun så litt glissen ut der hun stod planta i potte. Jeg kunne ikke se noen antydning til soppsjukdom. Det kan jo være at de sprøyter. Dette er hva jeg vil kalle en "moderne antikvitet", så hvis du vil prøve deg, så er det fritt fram. Hun tar ikke så stor plass da som mange av dem jeg foretrekker.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose mai 2018 - FELICIA

Buskrose/Rosa Moscata-Moskusrosehybrid
Pemberton, Storbritannia 1928
Gjenblomstrende/Varigblomstrende
Høyde/Bredde: 150cm/175cm
Herdighetssone H3
Foreldre: "Ophelia x "Trier"

Jeg har prøvd med flere av de såkalte Moscatahybridene. Dette er uten tvil den beste hos meg. Den står planta foran huset, og den vidunderlige duften som er sterk, søtlig og lett moskusaktig sprer seg fra de utallige blomstene i store klaser når man går forbi.  Et vell av de mellomstore, duftende blomstene dekker hele busken under det første floret. Felicia skal kunne blomstre kontinuerlig hele sesongen. Hos meg har hun et overdådig første flor før det etter et opphold kommer blomster mer eller mindre hele tida. Busken er gammel i hagen min, og den kunne kanskje tjene på en fornyelse. Jeg har forsøkt meg tidligere, men den svarte ikke med så mye tilvekst. Dette er en erfaring jeg har gjort med flere roser. Det skulle da vitterlig være slik at beskjæring stimulerer til nyvekst -eller?

Blomstene er mellomstore og løsfylte med lange kronblader og fargen rosa med aprikos- og lakserosa toner. Fargene falmer etterhvert. En busk i fullt flor er et imponerende syn. Personlig er jeg ikke noe flink til å ta inn blomster og sette i vase. For dem som gjerne gjør det, kan det være verdt å merke seg at Felicias blomster skal egne seg godt til snitt.

Det middels mørke bladverket holder seg sunt og friskt. Et stort pluss. Så slipper man å sprøyte.

Denne rosa som jo er engelsk er populær i England der den gjerne står planta sammen med stauder i blanda rabatter. Det kan selvfølgelig også anbefales her til lands.

Ja, hvis du har en hage i sone 1-3 så prøv gjerne med denne. Den er en av mine favoritter

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2018 - TRAPPENDALSROSEN

Slyngrose(Rambler)Multiflorahybrid
Gunnar Krag, Danmark 2002
Engangsblomstrende
Høyde 300cm eller mer, Bredde ca250cm
Herdighetssone ca H3/H4
Foreldre: "Veilchenblau" x "Lykkefund"

Denne rosa blei framforedla av Gunnar Krag i Danmark og er som antyda en krysning mellom "Veilchenblau" og "Lykkefund".  Den har fått navn etter gården Trappendal  i Danmark. Her er det en stor og rikholdig rosehage/park hvor flere spontankrysninger har oppstått. Hvis jeg husker rett var det to som het "Fru Kirsten" og "Frøken Karen" begge hvite/kremhvite slyngroser. "Trappendal" har små til mellomstore blomster som er tettfylte og praktisk talt duftløse. De har en særskilt vakker lett koppaktig form som etterhvert blir nesten flat. Det påfallende er at særlig de første blomstene er større enn man skulle forvente på denne typen roser. Det at de er så tettfylte er også litt spesielt; særlig med tanke på opphavet.. Fargen er lys rosa med lysere ytterkanter. Blomstene kommer bare en gang, noe som jo er vanlig for denne typen roser. En del sorter har det med å komme med noen få blomster seinere i sesongen, men jeg har ikke sett noen på denne rosa ennå. Et aber er at blomstene ikke ser ut til å like regn så godt.

Mitt eksemplar har jeg hatt i hagen i endel år nå,og det er ingenting å si på vokseviljen eller blomsterviljen. Den har fått ei stor alperose å støtte seg til, en symbiose de ser ut til å være tilfredse med begge to så langt. Derved får man jo en lengre blomstring. Først kommer alperosene og når de har sagt takk for seg, begynner "Trappendal" med sine roser. Ett av naturens mange mysterier er  at en "Treasure Trove" som jeg også planta i nærheten for å kle bjerketreet i bakgrunnen, slett ikke ville være der. Nå krever jo ei bjerk mye vann, men hvorfor vil "Trappendal" mer enn gjerne, mens den andre ikke vil, ja se det er vanskelig å bli klok på.

Det mellomgrønne bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Jeg har ikke sett noen soppsjukdom på denne hittil. Den får nok av og til litt medfart av nordvesten som sniker seg inn her, men det klarer den fint. Jeg har måttet fjerne noen av de nederste greinene på bjerketreet så "Trappendals" greiner ikke skal piske mot dem og bli ødelagte. De vil gjerne vokse rett opp, men de lar seg lett bøye og lede.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H3/H4, Det kan godt være at den kan klare mer under gode forhold. Det er lov å prøve seg fram.

Personlig var jeg på besøk i Trappendal under ei nordisk rosehelg  for en del år siden. Et besøk jeg ser tilbake på med stor glede.

I det store og hele er jeg svært fornøyd med denne rosa. Den er flink og villig, og den ser ut til å være sterk mot sjukdom. Så da er det jo bare å prøve seg hvis du har plass.

Tekst of foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2018 - MME ISAAC PEREIRE

 Gammel buskrose av typen Bourbonrose
 Garcon Frankrike 1881
 Høyde/bredde: 250/200cm
 Remonterende
 Herdighetssone H2/H3
 Foreldre: ukjente

 Dette er som nevt en variant av de rosene som går under betegnelsen "Bourbonroser", oppkalt etter øya Bourbon nå Reunion, i Det Indiske Hav, hvor de har sin opprinnelse. Det hevdes at "Mme Isaac Pereire representerer alle de sterke og svake egenskaper som de seine 1800talls rosene har.. Man kan si hva man vil om blomstene, men ingen kan vel benekte at de er imponerende. De kan anta en enorm størrelse og  en duft som ikke på noen måte ligger tilbake for størrelsen. Jeg vil påstå at duften er av den aller sterkeste roseduften som fins. Den eneste rosa som kan konkurrere med den  i så måte må være "Rose de Rescht",  Blomsterfargen er av eksperter gjort til et kapittel for seg. I beste fall er den varmt, blekt karmosinrød falmende til  syrinrosa eller sølv langs kantene; i verste fall er det det den engelske foredleren Jack Harkness beskriver som grelt rosa som kjemper entapende kamp mot overfall av magentarødt. Bringebærfaget, kirsebærrosa, sterkt fuksiafarget og purpuraktig krapprødt er andre forslag. Svært så vidløftig il jeg påstå. Personlig heller jeg til mørk rosa, så er vi ferdige med det. Denne rosa er remonterende i atskilte flor. De første blomstene ødelegges av og til av form for knoppskuting som gjør at pollenbærerne forvandles til grønne fruktblad. Blomstene kan også mangle noen kronblad. Det forhindrer ikke at en fullt utsprungen, velutvikla blomst er et imponerende syn. Og knoppen, ja den er nesten på plommestørrelse.  Noen kaller dette tillikemed duften uærbødig for vulgørt. Dette vil jeg personlig bestemt avvise. Personlig gjør den meg målløs.

Veksten kan være til dels kraftig med lange til dels skranglete greiner.  Høyden tilsier at den godt kan brukes som klatrerose. Blomstene kommer i toppen vanligvis. Vil man ha dem mer fordelt kan man legge ned greinene, så vil de skyte skudd også lengre nede. Deretter kan man rette dem opp igjen,  Dette er et velkjent triks som virker.

Når det gjelder sjukdomsresistens er den dessverre som de aller flese av sine medsøstre lidenskapelig forelska i stråleflekk, dessverre. Sprøyting må nok til om man skal avverge det verste. Ellers er et eksemplar i god vekst som regel i stand til å innhente seg igjen etter et angrep. Dessverre er denne rosa ikke særlig herdig. Det er nok rosedyrkere i de mildere strøka av landet som kan prøve seg med denne. Herdighetssone er anslagsvis H2/H3. Hvis man i tillegg til å bo i et gunstig område ikke er så lett å irritere kan man godt forsøke seg med denne. Personlig har jeg eksemplar nr 2 i hagen min nå, og jeg er spent på om det har overlevd vinteren.  Ellers er det å si at hvis man vil begyne med Bourbonroser så velg "Honorine de Brabant". Dette er så vidt jeg veit den eneste av Bourbonrosene som ikke er mottakelig for stråleflekk, iallefall ikke hos meg. Dene er også mer hardfør. (Se månedens rose juli 2015), Den mest populære er selvfølgelig "Louise Odier" (månedens rose juliu 2010). Jeg har også ei annen rose i hagen min som er kjøpt av Gerd Anvik som "Urdh" , ei sein remontantrose fra Tyskland. Personlig syns jeg de likner svært på hverandre. Dette eksemplaret synes å være langt mer herdig. Dere kan jo sjøl bedømme likheten(månedens rose mars 2011).

Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at "Mme Isaac Pereire" har ei søster som heter "Mme Ernest Calvat" Forskjellen ligger i blomsterfargen som på "Mme Ernest Calvat" er lys rosa.


Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2018 - FRÜHLINGSMORGEN

 Moderne Spinosissima/pimpinellrose-/Lirosehybrid
 Wilhelm J.H. Kordes, Tyskland 1942
 Høyde ca 180-200cm,bredde ca 150cm
 Engangsblomstrende
 Herdighetssone caH4-H5
 Foreldre E.G. Hill x Catherine Kordes
              Pollen: *Rosa Spinosissima var. Altaica(Willd) Rehder

 Unntaket som bekrefter regelen får jeg kanskje si. Her har vi faktisk ei tysk rose der foreldreskapet er angitt. Litt vidløftig kan hende. Vel, dette er en av de såkalte Frülingssortene som Kordes framforedla på  1930 og -40tallet. De andre er Frülingsgold, Frülingsanfang, Frühlingszauber og Frühlingsduft. Av disse vil jeg nok holde en knapp på Frühlingsduft som sies å være den flinkeste til å gjenblomstre. I min hage blomstrer den mer eller mindre kontinuerlig(månedens rose april 2010.). Det er også den eneste med fylte blomster. Frühlingsmorgen er ennå nokså ny i hagen min, så jeg har ikke gjort meg så mange erfaringer ennå, men jeg har en stor forkjærlighet for Frühlingsduft, så jeg ville gjerne prøve denne også.

De enkle blomstene er store og har en fin, søtlig duft. I utgangspunktet vil jeg si at den er engangsblomstrende, tidlig, men etablerte eksemplarer skal komme med spredte blomster også seinere i sesongen.  Blomstene kommer gjerne i toppen av lange, overhengende greiner. De er først mørk rosa med kremgult senter og  karmosinrøde pollenbærere. De falmer i løpet av noen dager til bleikt rosa og hvitt.

Bladene er relativt små og tynne og skal etter sigende være mottakelige for stråleflekk. Dette har ikke inntruffet i hagen min - ennå. Jeg krysser fingrene, for dette er noe skitt. Planta kan jo også bli såpass stor at den klarer å hanskes med det.

I Tyskland blomstrer Frühlingssortene tidligere enn i Norge. Derav frühling(vår) i navnet. Her hjemme må vi nok vente til i juni.  Som sagt anbefaler jeg varmt Frühlingsduft. Jeg har også Frühlingsgold. Blomstene på denne er fantastisk vakre og fotogene, når de finner det for godt å vise seg. Sats heller på Aïcha. Blomstene på Frühlingszauber er mørkere enn de andre sortene - rosarød.Jeg har ikke den.  Men prøv gjerne Frühlingsmorgen.  Disse rosene er svært vakre og gjør mye av seg.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2018 - JAMES GALWAY

 Moderne busk/klatrerose "Autinrose"
 David Austin, Storbritannia 2000
 Høyde ca 130cm-245cm, bredde ca 105cm-305cm
 Gjenblomstrende
 Herdighetssone ca H4
 Foreldre: Frøplante
 
I likhet med "Sharifa Asma" ser denne ut tilå væe ei Austinrose som kan tenkes å trives i hagen min. Den har ikke så lang tid på baken ennå, så tida får vise det. Men hittil har den vist lovende takter.

Blomstene er store og har en mellomrosa farge med en lysere rosa sjattering i kantene. Duften er lett og " gammeldags". Det som gjør disse blomstene svært særegne og iøyenfallende er de mange kronbladene. Blomstene er svært tettfylte på en egenarta og  regelmessing måte. Jeg har vanskelig for å finne andre roser som kan sammenliknes med denne i formen. Gjenblomstringa ser ut til å være god.

Veksten kan være noe slengete så hvis man skal dyrke den som buskrose må den nok beskjæres litt. Binder man den opp kan den godt dyrkes som klatrerose i milde strøk.  Jeg har anslått herdighetssone til ca H4. Det er selvfølgelig lov å prøve seg, men velger man å dyrke den i kjøligere strøk må man nok i beste fall nøye seg med buskvarianten.  Blomstene sies å egne seg til snitt.

Den skal ha god sjukdomsresistens og det kan forsåvidt stemme. Jeg har ikke sett noen nevneverdige sjukdomstegn på den ennå. Jeg satser på at den fortsetter i de baner.

Det er etterhvert mange som har forelska seg i Austinrosene. Det kan man forsåvidt forstå når man ser dem. Besøker man David Austins visningspark i England kan man gå rundt å fortape seg i et hav av roser som strutter av frodighet. De grupperes gjerne som buskroser, men man skal være klar over at de fleste nok er litt mer krevende enn det som er vanlig for buskroser.

Dette er imidlertid en sort som fasinerer meg og som jeg personlig godt kan anbefale. Ellers er det mange roseelskere i dette landet som har en langt heldigere hånd med disse rosene enn det jeg har. Så bare prøv dere fram.

De små purpurfarga blomstene i bildet tilhører en sort tvetann.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2017 - NIGHT OWL

Moderne klatrerose
Tom Carruth USA 2005
 Gjenblomstrende
Høyde ca 300cm
Herdighetssone ca H4
Foreldre : International Herald Tribune x frøplante av Rosa Souleane Crepin x Sweet Chariot (miniature Moore 1984) x Blue Nile
Pollen : Rosy outlook.


Blomstene på denne rosa er noen av de mest iøyenfallende jeg har sett på noen rose. Dette var selvfølgelig årsaken til at havesyken gjorde seg spesielt sterkt gjeldende. Jeg så den første gang i hagen til Edel Jensen i Grimstad og da var det gjort. Den måtte jeg selvfølgelig ha. Til tross for at jeg ikke har så mye erfaring med den ennå, måtte den selvfølgelig få representere desember nettopp på grunn av den spesielle adventsfargen. Bildet yter dessverre ikke full rettferdighet. Fargen er mørk vinrød/fiolett. Blomsten er stor og dobbel og viser det gule øyet i midten på en frapperende måte. Duften er svak og litt søtlig.

Det sies at den er sterk mot sjukdom. Personlig har jeg erfart at den har fått stråleflekk på høsten. Såpass merkbart at planta mista de fleste av bladene. Jeg håper ikke at dette får noe å si for overlevelsesevnen. Vi får se hvordan den ter seg i fortsettelsen. Så mange blader var det imidlertid ikke da planta ennå er ganske lita. Jeg fikk tak i den hos Hesleberg i fjor vår og den var da lita og uanselig. Den nølte ei stund før den begynte å vokse sakte.  Man kan aldri vente for mye første året. Vi får se hva tida vil vise.

Bladverket er ellers blankt og mørkegrønt slik som tilfellet ofte er med moderne roser.   Opphavet synes noe innvikla, men man må kunne si at denne Tom Carruth her har klart å frambringe ei rose som så absolutt tar seg ut til sin fordel.

I fargen likner den svært på den gamle rosa "Violacea" som nettopp i kraft av dette har oppnådd en viss popularitet blant roseelskere. Jeg vil allikevel heller velge Night Owl til tross for at jeg ennå har en noe sparsom erfaring med den. Den er gjenblomstrende, blomstene er større og doble og har noe duft og fargen er det så absolutt ikke noe å utsette på. Lykke til!

Med dette vil jeg ønske alle en fortsatt gledelig jul og et godt og frodig nytt roseår!

Tekst of foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2017 - SYMPATHIE

 Moderne klatrerose
 Kordes, Tyskland 1964
 Gjenblomstrende
 Høyde/bredde: 350cm/200cm
 Herdighetssone: H4-H5
 Foreldre: Wilhelm Hansmann x DonJuan

Litt underlig kanskje at denne ikke har vært representert tidligere, men nå får den få lov til å slippe til. Det har den fortjent. Denne rosa er gammel i hagen min, og noen ganger har jeg lurt på om den er i ferd med å gi seg. Men i de siste par tre åra har den tatt seg betydelig opp med flere sideskudd. I Damms roseleksikon står det at den blir buskaktig med mange nye skudd fra basis. Min erfaring er at den heller blir litt høybeina med sideskudd oppe mot toppen. Jeg har hørt flere si dette. Imidlertid er ikke dette noe problem. Det er bare å legge greinene ned så vil det utvikle seg skudd lengre nede. Så kan man bare rette den opp igjen når man er fornøyd med resultatet. Den har i det seinere vært så ivrig med å sende ut greiner oppe i toppen at de er kommet i konflikt med parabolen. Nå skal jeg gå over til Altibox, så da løser jo det seg.

 De store, mørkerøde blomstene er svært vakre. Personlig har jeg i likhet med de fleste menn en forkjærlighet for mørkerøde roser. Selv om "Santanas" blomster er noe større og noe flinkere til å holde på fargen er jeg absolutt en fan av denne også. Duften er svært lett og litt søtlig. Remonteringa er svært god, og mitt eksemplar har hatt blomster i november i år. Det har etterhvert fått en svært tjukk basis, så jeg lurer stadig på når denne tjukke greina vil gi seg, men det kommer stadig nye greiner lengre oppe. Så den er frisk og vital som aldri før. Blomstene ser også ut til å tåle regn godt.

Bladverket er mørkegrønt og blankt, og det har god sjukdomsresistens. Når man ser til herdighet får denne et bedre skussmål enn mange klatreroser som vanligvis har en herdighet på ca H3-H4.  Tyske roser kan man som oftest stole på når det gjelder dette.

Man kan også merke seg at dette er en Kordesii-hybrid. Dette er klatreroser som blei foredla i Tyskland fra Rosa Kordesii på 1950tallet. Den mest populære i Norge er nok "Flammentanz" selv om den er engangsblomstrende.  Kordes var faktisk ikke fornøyd med denne.  "Sympathie" som er fra 1964 regnes som annen generasjon Kordesiihybrid. 

Klematisen i bildet er "Jackmanii Superba"

Ja dette er jo etterhvert blitt en gammel traver i plantesentraene og den gjør seg absolutt fortjent til en plass i hagen

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose oktiober 2017 - HIMMELSSTÜRMER

Rynkerose-/Rugosahybrid
Franz Wänninger Tyskland 1990
Gjenblomstrende
Høyde ca 400cm
Herdighetssone: anslagsvis H5-H6, muligens bedre
Foreldre: Ukjente

Dette er noe så originalt som ei Rugosa klatrerose, noe angitt høyde skulle tilsi. Nå har jeg et par rugosahybrider i hagen min som jeg dyrker som klatreroser rundt en bue, nemlig "Hansa" og "Schneeeule." Flere av rugosahybridene har såpass kraftig vekst at de godt kan forsøkes som klatreroser. Poenget er at "Himmelsstürmer" med sin høyde på ca 400cm spesifikt selges som klatrerose, mens de andre er buskroser. Mitt eksemplar som jeg har hatt i noen år er foreløpig ikke særlig himmelstormende, men den begynner nå å vise lovende takter. Den er planta i forkant av "Hansa" inntil den forannevnte buen. Så får vi se om den kan måle krefter med den, samt "Schneeule".

Selv om den ikke har vokst seg så stor ennå, har jeg fått en viss forkjærlighet for den. Blomstene er små til mellomstore, mellomrøde med en hvit midte. Sånn sett likner de mye på blomstene på "American Pillar". Til å være en rugusahybrid har de ikke særlig mye duft, men jeg syns ikke det gjør så mye. Det er også andre egenskaper jeg verdsetter hos ei roseplante. Denne er nemlig gjenblomstrende i motsetning til ovennevnte "American Pillar". Andre roser i hagen min kan ta seg av duften, og dem har jeg mange av.  Mange rosedyrkere velger bort roseplanter med enkle blomster. Etter å ha vært med å selge roser i det lokale plantesenteret har jeg opplevd at når kunden forstår at blomstene er enkle, så vil de ikke ha dem. Ikke gjør denne feilen. Da velger man bort mange utmerkede roser.

Om du er redd for torner, så skal du ikke velge denne rosa. Den har tett i tett med kraftige børstetorner. Personlig er jeg av den oppfatning at roser og torner hører sammen. Mange trur jeg har katt når de ser hendene mine. Hadde det vært en katt som hadde gjort det så hadde det vært ut med den. Rosene derimot får definitivt bli.  Når det gjelder sjukdom, stiller den i samme klasse som aandre rugosahybrider. Den ser frisk og fin ut og det har den gjort så lenge jeg har hatt den.

Ja, det er opp til dere. Jeg er iallefall svært glad for å ha den i hagen min.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Måndens rose september 2017 - HVIT JACQUES CARTIER

 Gammel Damaskrose/Rosa Damascena
 Funnrose oppdaga av Knud Pedersen i Danmark i 2001
Sport av Jacques Cartier
Jean Desprez Frankrike 1842
Gjenblomstrende
Herdighetssone H4-H5
Foreldre ukjente

Den hvite utgaven blei som sagt oppdaga av Knud Pedersen i Danmark i 2001. Den likner den opprinnelige i alt bortsett fra blomsterfargen som er hvit mens opphavets blomster er rosa.  Blomstene kan imidlertid av og til få lete anstrøk av rosa. Da jeg hadde planta den i hagen min så jeg at knoppene var rosa, og trudde jeg hadde fått den opprinnelige Jacques Cartier som jeg allerede hadde planta. Men da knoppene sprang ut blei de til slutt helt hvite.

Som opphavet hører den til de høstblomstrende eller gjenblomstrende damaskrosene hvor den populære "Rose de Rescht" også hører hjemme.  Mange velger å klassifisere den som ei portlandsrose. Personlig heller jeg til den første grupperingen.

Som opphavet er dette ei robust rose med knopper som likner peonknopper , kulrunde og relativt store, med liten eller ingen knoppstilk. Den har også god gjenblomstring når den først har etablert seg. Den er ganske ny i hagen min, så den har ikke vokst noe særlig ennå, men jeg regner med at den etterhvert vil oppnå samme relativt kraftige og rubuste vokstemåte . Foreløpig står den litt i skyggen av en "Rose de Rescht".

Blomstene som har samme fine gammeldagse duften som opphavet, har også de samme tettfylte "kladdeisaktige" blomstene med en karakteristisk firedelt midte.
De er i mine øyne svært attraktive og vakre til tross for den noe uærbødige beskrivelsen. Men når man kniper disse blomstene er det som en tjukk kladdeis.

Bladverket holder seg friskt og fint. Det ser ut til å ha god motstandsdyktighet mot sjukdommer.  Jeg sier alltid at hvis man skal begynne med ei gammeldags rose, ja hvis man i det heke tatt skal ha ei rose i hagen overhode, så la det først være "Rose de Rescht". Men - begge Jacques Cartierene kommer også svært høyt  på lista her.

Jacques Cartier var en oppdagelsesreisende som døde 1. januar 1557. Det står også et annet opprinnelsesår på den rosa utgaven, nemlig Moreau - Robert, Frankrike 1868.  Mange mener at den opprinnelige Jacques Cartier egentlig er ei annen rose som heter Marchesa eller Marquise Boccella. Vel - derom får de lærde strides. Jeg nøler iallefall ikke med å anbefale begge to.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2017 - BALSGÅRDS BALDER

 Moderne busk-/klatrerose
Ulrika Carlsson-Nilsson Sverige 2001
Gjenblomstrende
Høyde ca 250cm bredde ca 150cm
Herdighetssone anslagsvis H6-H7
Foreldre: Nina Weibull x L83(AgCan)

Dette er ei annen av rosene som blei foredla under Balsgårdsprosjektet i Sverige med henblikk på å få fram roser som kunne tåle klimaet i Nord-Sverige. "Balder" er ei søsterrose til "Freja" som har vært presentert som månedens rose tidligere. Nina Weibull er jo ei kjent og populær rose for mange. Hva den andre av foreldrene angår må jeg medgi at jeg ikke har noen anelse om hva dette er.

"Balder" er i utgangspunktet ei buskrose, men kan med fordel dyrkes som klatrerose da den gjerne strekker seg litt om den bindes opp. I klimatiske yttersoner vil den nok bare i beste fall holde seg i buskform. Rosa minner litt om den canadiske explorerrosa "Henry Kelsey". Blomstene er halvfylte med svak duft. De åpner seg til en regelmessig forma blomst der man kan se det gule øyet. Slik sett er den vakker i sin form. Duften er nok heller litt sparsom slik jeg oppfatter den, men la gå. Vi lar det komme blomsten til gode.

Jeg har hatt denne rosa i hagen i et par år, og veksten har hittil vært noe sparsom. Det kan nok helst skyldes at den står litt inneklemt mellom "Frankfurt" som den også likner bare at blomstene er større, på den ene sida og dens søster "Freja" som omfavner "Frühlingsduft" på den andre sida. Det har gjort at jeg av og til er kommet i skade for å overse den stakkars "Balder" . Det må jeg nok få retta på. "Freja" er en racer til å gro, og det er også "Frühlingsduft" , så det gjelder å passe på.

Når det gjelder sjukdomsresistens, skal den angivelig være litt mottakelig for stråleflekk og rust. Den har ikke hatt noen av delene hos meg hittil, så jeg regner ikke med at det er det helt store problemet.

Nå bor jeg jo sjøl i de såkalt beste strøk av landet, så jeg har etter manges mening ikke behov for å dyrke roser som denne. Men jeg har en forkjærlighet for denne type roser som er robuste og tåler litt. Hvis du så bor i kalde innlandsstrøk vil jeg absolutt anbefale å forsøke deg med disse rosene. På bildet har "Balder" selskap  av "Hjelm"

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose juli 2017 -SANDER`S WHITE RAMBLER

Gammel slyngose

Tiltrekkerne, Sanders & Sons beskjeftiga seg i hovedsak med orkideer, så hvordan det hadde seg at de framforedla denne rosa er uvisst. Dette er nemlig den eneste rosa de noensinne frambrakte. Dens opphav er derfor ukjent, bortsett fra at det er en Wichuranahybrid i likhet med bl.a. "Dorothy Perkins" og mange andre. Kanskje fant de den voksende på eiendommen sin - hvem veit.  I allefall er dette et blinkskudd av ei rose. 

Det mørkegrønne, glinsende løvet er relativt smått og holder seg stort sett friskt. Som så mange andre roser av denne arten er også denne tilbøyelig til å få meldugg av og til. Den har da også ved et par anledninger hatt det hos meg. Mitt eksemplar er imidlertid så omfangsrikt at melduggen må gi tapt. Planta lar seg ikke affisere nevneverdig av det heller. Om man synes det er litt trasig å se på, kan man jo spandere å sprøyte litt på angrepne partier. Det blir vanligvis ikke så mye utav det.

En fordel som må nevnes er at blomstene er svært regnbestandige.  Den er også lett å stiklingsformere.

Har du plass, så la denne rosa få boltre seg i hagen din. Send den nedover skråninger, over pergolaer og lysthus,garasjer og uthus; ja endog opp i trær. Du vil aldri angre på det. Hvor er lysthuset spør du kanskje, Ja det befinner seg under der et sted.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2017 - FRANKFURT

Gammel buskrose, trolig i kultur før 1583

Dette er først og fremst ei rose for kaldt innlandsklima, men den er veldig fin hos meg også, og beundres av besøkende og forbipasserende når den er i full blomst.  Den er svært nøysom, og vokser bra også på mager sandjord. Hos meg står den ved vegen  for enden av en snøbærhekk og ser ut til å klare seg bra i konkurranse med den. Hos meg vokser den i full sol,men den skal også kunne trives på vokseplasser med mer skygge. Således egner den seg godt i parker og offentlige anlegg. Men det forhindrer ikke at den også kan egne seg godt for private hager, særlig på naturtomter. Den krever ikke mye stell.

De lysende karminrøde blomstene er mellomstore, åpne med lite eller ingen duft. Den blomstrer bare en gang fra rundt sankthans til andre halvdel av juli, men blomstringa etterfølges av en masse røde nyper som også er dekorative. 

For dem som ikke er så glade i torner er denne et bra alternativ. Det er svært få av dem. De sitter gjerne ved basis av grunnskudd og parvis under bladfestet. Bladverket skal angivelig være mørkegrønt og matt, undertiden lett glinsende og læraktig. Småblad middels store eggforma og lett rynkete. Hos meg er det som oftest litt lysere i fargen. Det har holdt seg friskt og fint hos meg, men ifølge Lars Åke Gustavsson skal det av og til være utsatt for meldugg. Det har aldri forekommet hos meg. Om høsten får bladene gule høstfarger. På bildet ses den sammen med "Frühlingsduft" 

Så hvis du er ute etter ei rose som tåler mye og krever lite, er denne et godt alternativ.

Tekst og fot: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2017 - LOLA

Moderne miniatyrklatrerose

Hun får godt skussmål for sjukdomsresistens, selv om det antydes en svak mottakelighet for stråleflekk.  Hun  får tre av fire mulige stjerner i katalogen, og det anses for bra. Hun har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg så langt. Det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint. Greinene er liksom hos ramblere fleksible og kan ledes i ønska retninger. En miniklatrer kan absolutt være noe for små hager. Jeg vil tru at hun også vil kunne plantes i potte for terrasse og vinterhage. 

Når det gjelder herdighet får jeg igjen sette min lit til hennes tyske opphav. Når det gjelder foreldre holdes korta også for dennes vedkommende tett til brystet.

Men det gjør jo ikke noe hvis rosa er god, og det ser hun ut til å være. Vi får se.

Så hvis du nå går i tanker om å plante denne, så gjør gjerne det. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2017 - ROSA ZWERG

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Da den ikke blir så stor, egner den seg godt i mindre hager. Hos meg nærmer den seg 150cm i høyden, men det er fordi jeg ikke har klipt den noe særlig tilbake, -Den står planta på hjørnet ved en buegang, så den kan godt få lov til å strekke seg litt hvis den vil det. Men den kan kanskje tjene på å holdes i en høyde/bredde av i underkant av en meter. 

Den anses spesielt velegna for kjølige strøk der den anbefales til landskapsanlegg og bunndekking, men også i private hager. Gjenblomstringa er meget god, og den får store,røde nyper som utover i sesongen kommer sammen med nye knopper og blomster.  

I Amerika selges den under navnet " Dwarf Pavement" sammen med de andre Baum-rosene i det man kaller Pavementserien med herdige rugosaroser som har større blomster enn vanlig. I den norske utgaven av Damms roseleksikon står det at Zwergs blomster ikke er større enn gjennomsnittet blant rugosaene. Dette er ikke helt riktig. Hos meg er blomstene store. Som for rugosahybrider generelt er bladverket friskt og fint med gule høstfarger. 

Det sies at den tar seg like godt ut både i varmt og kaldt klima. Den skal også kunne tåle salte havvinder godt. Hos meg står den litt skjerma plassert, så den egenskapen har jeg ikke ftt prøvd ut ennå. Men det er sikkert riktig. Rugosaene pleier å være gode til det.

Hvis du ikke har planta denne rosa i hagen din ennå, så vil jeg absolut anbefale at du forsøker hvis du kan finne en plass. Jeg trur ikke du vil angre.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2017 - ALI BABA

Moderne klatrerose
Christopher H. Warner, Storbritannia før  2006
Introdusert i 2011 som Ali Baba
Syn: Schloss Bad Homburg, Sunset Glow
Gjenblomstrende
Høyde ca 250cm
Herdighetssone: anslagsvis H3, muligens H4
Foreldre ukjente

Formedelst min nær forestående, årlige reise til India,kommer marsrosa allerede nå, og det overrasker vel ingen at det er ei klatrerose. Ellers er det vel først og fremst fargen som er grunnen til at jeg har valgt denne, men også at det er ei engelsk rose. Man må jo variere litt for det første, og for det andre er det det å si at den er svært fasinerende. Den minner kanskje litt om fargen på "Emelie"- Melbyes variant av "Leverkusen". Blomsterformen er imidlertid litt annerledes. Den er litt løsere fylt og den har en etter min mening sjarmerende, litt rufsete form. Den har en lett og fruktig duft med islett av deduft. Fargen kan beskrives som rosa/fersken med lett kobberfarga overtoner. Etter sigende skal den kunne blomstre kontinuerlig. Jeg planta denne ifjor vår, og har ikke så lang erfaring med den ennå, men jeg nærer visse forhåpninger.

Bladverket er mørk grønt og blankt. Den får svært godt skussmål for sjukdomsresistens, og det ser ut tilå holde stikk. Den har også blomstra igjen det første året. Nå blir det spennende å se om den er voksevillig også. Man kan ikke forvente så mye første året, men neste år håper jeg den sida av saken vil slå til.

Mange vil kanskje stusse litt over bildet. Det er helt riktig, de fleste bladene er ikke roseblader, men jeg syns de står bra til blomstene allikevel. Her ses blader av broketbladet sitronmynte, gulltvetann og brunstorkenebb. Hvis man ser godt etter vil man kunne se iallefall ett blad av rosa litt i bakgrunnen.

Med forbehold på grunn av sparsom erfaring hitil, ser denne rosa så fasinerende ut at hvis man vil, kan man gjerne forsøke seg med den.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2017 - PAPRIKA

Moderne buskrose
Christian Evers, Tyskland 2006
Introdusert av Rosen Tantau i 2011 som Paprika
Gjenblomstrende
Høyde 70cm-120cm
Herdighetssone anslagsvis H4 muligens H5
Foreldre : ukjente

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å plante denne  da jeg ikke helt vissste hvor jeg skulle sette den. Vi fikk den inn i det lokale plantesenteret for etpar sesonger siden, og jeg prøvde etter beste evne å overse den: late som den ikke var der. Det gikk jo selvfølgelig ikke i lengden. Det er jo det da at jeg har en forkjærlighet for mørkerøde roser, så da blomstene viste seg, ja så var det gjort.  Da var det få igjen, og jeg sikra meg to for å plante dem sammen. Det var flere som oppdaga denne rosa da, og det hele endte med at jeg avstod en ene til noen liebhabere og dro hjem med den siste, som det altså er bilde av her. Jeg syns det av og til er litt problematisk å få fram den riktige mørkerøde/blodrøde fargen på digitalfotos. Fargen på bildet her ljuger dessverre litt. Den er litt falma i forhold til den riktige.

De løsfylte blomstene er middels store og kommer i store klaser. De er svært vakre når de viser det tydelige gule øyet.Dessverre er de duftløse, men den har mange gode egenskaper syns jeg.. Paprika er gjenblomstrende, gjerne med et lite opphold mellom bromstringene.  Hvis den holdes i en høyde av ca 70cm, kan den godt brukes som bunndekker eller kantplante. Den kan bli høyere som antyda, og det håper jeg den blir hos meg,da den er kommet litt i skyggen av Rugelda.

Det er flere roser som heter Paprika, blant annet ei klatrerose.  I fargen skiller de seg heller ikke så mye ut, men det er denne jeg har.

Sjukdomsresistensen ser ut til å være god. Det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint hos meg. Som sedvanlig for tyske roser er opphavet ukjent. Herdighet har jeg anslått. Man får prøve seg litt fram

Er du som jeg betatt av mørkerøde roser, så prøv gjerne denne

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2017 - FRANCES E. LESTER

 Moschata-/Moskusrosehybrid
 Lester USA 1946
 Engangsblomstrende
 Høyde/bredde 400cm/250cm
 Herdighetssone H2-H3
 Foreldre: Kathleen x ukjent

 Så starter vi det nye året på denne Helligtrekongersaften. 2017 må bare bli et fantastisk godt roseår. Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet, selv om det jo er litt problematisk å spå om framtida.

Den første gangen jeg så denne rosa var i en privathage i Danmark sist vi hadde rosehelg der med base i Kolding. Den var planta inntil en stor rund pergola og dekka store deler av denne. Jeg var ikke fullt så hekta på store, engangsblomstrende slyngroser den gang som nå (nå er den egentlig ei buskrose som aspirerer til noe mye større), men da vi var så heldige å få den inn i sortimentet i vårt lokale plntesenter var tida kommet til å slå til. Og det har jeg aldri angra på. Den vokser kraftig i alle retninger, og er et syn i full blomst. Like ved står Alkymist og Gruss an Teplitz som det av en eller annen grunn er lite grøe i. Alkymist kom med flere skudd fra bunnen som "aborterte" for å sitere Knut Auke på Hesleberg. Siden er det ikke kommet noe nytt. Gruss an Teplitz er heller puslete, men de er der jo begge to. Jeg har aldri klart å bli klok på dette. Andre har sikkert opplevd det samme. Jeg regner ikke med noen gang å få noe fornuftig svar på dette. Det er bare slik.

Men tilbake til Frances E. Lester. Den blei lansert som ei frøplante av "Kathleen" noe som ifølge litteraturen gjør den til en dekonstruert moschatahybrid, hva nå det er.  Hvorom allting er så er den ei svært vakker og livskraftig engangsblomstrende slyngrose. De enkle blomstene som har en fin, noe fruktig og  moskusaktig duft har en epleblomstaktig rosa farge med et kremaktig sentrum mot de gule pollenbærerne. Deretter falmer blomsten til hvitt. I løpet av sesongen frambringer den mengder av store klaser med 20-30 blomster som virker enorme ettersom hver enkelt blomst er relativt stor.. Etablerte planter kan etter det spektakulære floret komme med en og annen blomsterklase. Hos meg har ikke så skjedd til nå, men den er ikke så gammel ennå, så i får se. Den får dekorative nyper, og bladverket som er strålende varmgrønt ser ut til å holde seg friskt, iallefall her hos meg. Frances E. Lester som rosa er oppkalt etter, blei født i England men skapte seg et navn som rosedyrker i Watsonville i California. Hans bok "My Friend the Rose" er en klassiker.

 Jeg kan varmt anbefale denne rosa hvis du har plass. For den blir omfangsrik etterhvert, særlig hvis du som jeg er hekta på ramblere. Men også dere andre som vegrer dere litt. - prøv så får dere se.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2016 - CONDITORUM

Gammel buskrose
Ungarn. årstall ikke kjent
Syn: Rosa Gallica Conditorum, Sukkertøyrose, Ungarsk rose, The Hungarian Rose
Engangsblomstrende
Høyde: 175cm, bredde 125cm
Herdighetssone H5
Foreldre ukjente

Denne rosa er som nevnt engangsblomstrende og har derfor selvfølgelig ikke blomster nå. Den eneste rosa som fremdeles har blomster/knopper i hagen min er "Marguerite Hilling" Den har overhode ikke latt seg affisere av kuldeperioden i november -imponerende - Nå har det seg slik at den var månedens rose i november 2012, så derfor måtte det bli ei annen ei. Valget falt på "Conditorum". Blomstene har den røde julefargen med islett av adventsfargen etterhvert som blomstene blir eldre, og passer derfor perfekt til den tida vi er inne i nå.

Man mener denne rosa oppstod i Ungarn hvor den har vært mye dyrka for produksjon av rosenvann. Derav synonymet Ungarsk rose. Ungarerne har også brukt å kandisere kronbladene av denne rosa som sukkertøy, derav tilnavnet "Sukkertøyrose" og "Conditorum".

Som nevnt kjenner man ikke opphavet til denne rosa, men den regnes for ei av de eldste gallicarosene, og man mener den har vært  dyrka i Vest-Europa siden 1600, men den er utvilsomt eldre. Blomstene som er sterkt duftende er til å begynne med lysende karmosinrøde, men får etterhvert den karakteristiske purpurlilla fargen som er felles for de fleste gamle, røde roser. Kronbladene har en tendens til å kruse seg litt rundt de gule pollenbærerne og et lite grønt, knappforma øye. Blomstene kommer gjerne i klaser på 3-7. Bladverket er frodig og mellomgrønt. Det ser ut til å holde seg stort sett friskt.  Den tornete busken blir høyere enn de fleste gallicarosene, og sies å vokse kraftig selv på dårlig jord.

Jeg hadde et eksemplar av denne rosa i hagen min i mange år, men den stod planta svært inneklemt og skyggefullt. Da jeg endelig fant ut at jeg måtte flytte på den, ville den ikke mer. Derfor planta jeg et nytt eksemplar i vår, så nå får vi se hva det blir til etterhvert.

Dette er jo ei rose som i kraft av sin alder gjerne går under betegnelsen en levende antivitet. Og som sådan vil jeg varmt anbefale den.

Så med denne rosa  takker jeg for 2016 og ønsker  alle roseelskere der ute Riktig Gledelig Jul og et Godt Nytt Roseår!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2016 - DUBLIN BAY

Moderne klatrerose

Denne rosa er av en eller annen grunn nesten ukjent i Norge, men dette er faktisk ei av verdens mest populære røde klatreroser. Ja faktisk skal den høre til de rosene som er mest dyrka rundt om i verden. Foredleren, Sam McGredy var opprinnelig irsk, men emigrerte så til New Zealand hvor denne rosa så dagens lys i 1974. Den har en konkurrent i Poulsens "That`s Jazz", men hittil har den vunnet på verdensbasis.  Da jeg planta den så seint som i år, har jeg ikke så mye erfaring med den ennå. Det sies at den gjerne venter litt med å strekke seg i høyden. Den har en tendens til å danne en klaseroseaktig busk før den sender opp sine første lange greiner

Blomsterfargen beskrives som varmt mørkerød med karmosinrøde markeringer på kronbladsspissene, noe som forsterker det fine fløyelsaktige preget. Blomsten er attraktiv både som knopp og fullt utsprungen. Det dannes gjerne klaser på 3-9 blomster. Gjenblomstringa sies å være så god at den kan blomstre mer eller mindre kontinuerlig. Vi får se hvordan det går etterhvert. Når den først har etablert seg, vokser den raskt og står nesten aldri uten knopper/blomster. Planta skal klare seg bra både i varme og kulde, og det mørkegrønne, skinnende bladverket holder seg sunt og friskt. Med duft ville den vært den perfekte røde rose heter det seg.

Det kan være interessant å vite at det anbefales å plante denne rosa mange sammen som en hekk. Dette vil gi en spektakulær virkning. Jeg har valgt å plante mitt eksemplar inntil en vegg, og jeg satser på at den vil finne veien oppover etterhvert.

Ja, vil dere være med og gjøre den bedre kjent i Norge? Jeg har allerede begynt.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose oktober 2016 - LIPSTICK

Bunndekkerrose
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2001
Introdusert sv Rosen Tantu i 2010 som "Lipstick"
Små til mellomstore, lysende mørk rosa blomster med lett islett av fiolett og fin duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 70-80 cm, bredde 110-120cm
Herdighetssone ca H4 -muligens H5
Foreldre ukjente

Denne bunndekkerrosa fra Tyskland var inne i sortimentet i vårt lokale plantesenter i fjor, og det kom virkelig fart i salget da den begynte å blomstre. Heldigvis klarte jeg å sikre meg ei av de siste. De lysende mørk karminrosa blomstene er svært iøyenfallende. Kronbladenes bakside er helt lys rosa til hvit, noe som også vises i blomsten. Blomstene er løsfylte, men ikke mer enn at man ser det gule øyet i  midten. Duften er merkbar og fin, noe som er uvanlig for denne typen roser. Duften er å betrakte som en bonus her. Gjenblomstringa er det heller ikke noe å utsette på. Den blomstrer mer eller minde hele tida. Og, ja  da, den blomstrer selvfølgelig nå.

Bladverket som er smått,mellomgrønt og blankt holder seg friskt og fint. Den får full uttelling for sjukdomsresistens i katalogen, og hittil har det slått til i hagen min. Det mangler ei stjerne på herdighet (to av tre), men kjenner jeg tyske roser rett bør den kunne klare seg bra. Jeg har anslått H4, muligens H5. Vanskelig å si, da jeg ikke har sett den beskrevet for norske forhold. Denne typen roser egner seg godt for planting i potter.

Nå planta jeg denne først i fjor, så jeg har ikke så lang erfaring med den ennå, men av det jeg har sett hittil, vil jeg ikke nøle med å anbefale den. Det at blomstene også har duft gjør den til en attraktiv sort blant bunndekkerne som som nevnt ofte mangler den. Lykke til!

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2016 - MANITA

Moderne klatrerose
W. Kordes Söhne, Tyskland 1996
Middels store til store, doble,lett duftende rosa blomster med islett av hvitt og kremgult.
Gjenblomstrende
Høyde og bredde ca 250cm
Herdighetssone ca H3 - H4
Foreldre ukjente

De enkelte blomstene gjør kanskje ikke så mye av seg. De er ikke så prangende som mange andre roser. Det er massevirkningen som er denne rosas fortrinn. Nå er imidlertid min oppfatning av ei roses skjønnhet kanskje noe avvikende fra det som er vanlig, for jeg syns faktisk blomsten er svært vakker når den åpner seg og man ser den gule midten og kronbladene som krøkker seg lett. Duften er svak og litt søtlig. Manita er gjenblomstrende, ofte med et opphold mellom blomstringene. Blomstene kommer i klaser på 5-9 blomster, men da klasene ofte går inni hverandre ser de mye større ut. Et veletablert eksemplar i full blomst skal være et syn.

Hos meg har den ikke nådd så langt ennå, men den jobber så absolutt med saken. Tilveksten har hittil vært på bekostning av blomstringa. Jeg har hatt den i et par år nå, og den skyter nye greiner i alle retninger. Virkelig imponerende. Nå må jo sant sies at sommerens regn har hjulpet betraktelig til i så måte. Men den var likedan ifjor. Første blomstring er overstått, og nr to er i anmarsj. Ved en feilobservasjon er den planta tett inntil remontantrosa "Urdh" så det ser ut som det er ei plante. Dette forhindrer ikke at begge to vokser like godt.

Bladverket er mellomgrønt og matt. Det holder seg forbausende friskt. Selv i år da det har vært mye regn og da stråleflekken synes å ha fått fritt spillerom nå på ettersommeren, har den holdt stand.

På bildet har blomstene selskap av klematisen "Etoile Violette". Jeg er glad for at jeg valgte denne rosa til hagen min. Det ser ut for at jeg skal få glede av den. Mange velger dessverre bort roser med enkle eller doble blomster, kanskje fordi de minner litt om villroser, eller fordi de ikke er helt slik som man mener roser skal se ut.  Ikke begå den feilen. Da vil dere kunne få glede av mange gode roser.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2016 - HERKULES

Moderne buskrose
W. Kordes`Söhne, Tyskland 2007
Store, godt fylte duftende blomster i grålighvitt med rosa og av og til en anelse kremgult.
Gjenblomstrende
Høyde ca. 120cm
Herdighetssone ca H4-H5
Foreldre ukjente.

Denne litt spesielle buskrosa fra Tyskland er oppkalt etter Herkulesstatuen i Park Wilhelmshöhe i Kassel. Det spesielle er egentlig fargen som i hovedsak er hvit med et lett grålig, av og til en anelse kremhvitt skjær. Knoppene og den unge blomsten har ispedd spesielle rosatoner som går litt i retning gråliglilla. Duften er sterk og fin. Den minner meg om parfyme med en anelse syrlighet. Flere som ser den vil gjerne skaffe seg den. Vi har vært så heldige å ha den i vårt lokale plantesenter her på Lista  både i år og ifjor.

Jeg planta den i fjor i hagen min, og erfaringa hittil er udelt positiv. Den vokser og blomstrer bra og det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint hittil. Det sies at den kan få litt soppsjukdom av og til. Dette i henhold il Kordeskatalogen hvor den får tre av fire stjerner for resistens mot stråleflekk og meldugg, hvilket er meget tilfredsstillende forøvrig. Jeg har som nevnt ikke sett noe av dette hos meg. Personlig har jeg planta tre eksemplarer i samme plantehull, noe som lønner seg hvis man vil ha tettere og bedre forgreina busker..

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H4-H5. Det er som nevnt tidligere litt vanskelig å gjette, men tyske roser pleier å være bra hardføre. Man må nesten prøve seg litt fram.  Tyske foredlere er generelt uvillige til å oppgi rosenes opphav,, så også når det gjelder denne.

Selv om mine erfaringer med denne rosa ennå er litt på begynnerstadiet, ser det ut til at jeg kan få glede av den, noe jeg ser fram til i åra som kommer. Så får du fatt i den, vil jeg si : prøv gjerne .Det vanlige ankepunktet blant folk flest er: vi har ikke plass. Da sier jeg: vil man ha ei rose til, så er det plass - alltid. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2016 - NORDENS DRONNING

 Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
 Eduard Regel, St. Petersburg, Russland ca 1870
 Synonym: Tsaritsa Severa, Kaiserin des Nordens
 Mellomstore, tettfylte blomster med middelssterk, behagelig roseduft
 Gjenblomstrende
 Høyde ca 150cm
 Herdighetssone: H7-H8
 Foreldre: ukjente

 Ja der kom det jamen meg ei rugosarose igjen, denne gangen fra den andre sida
 av Atlanteren. I Finland har man lenge sett til Russland for å finne hardføre roser 
 velegna for dyrking i finsk klima. Kanskje vi også burde begynne å søke mer ditover 
 etterhvert. Denne rosa har en svært interessant historie. Eduard Regel starta   foredlingsarbeidet med rugosaroser på 1860tallet. Så i 1870 kom altså "Tsaritsa Severa"kjent hos oss som "Nordens Dronning". Etter sigende skal rosa ha blitt framforedla av frø som botanikeren Karl Johan Maximowicz sendte fra Japan til den botaniske hagen i St. Petersburg. Regel sa at ettersom rosa kalles blomstenes dronning, kaller vi denne for Nordens Dronning og Keiserinne  Regel & Kesselrings planteskole solgte den så til Finland hvor den på finsk har fått navnet ""Pohjolan Kuningatar" som også betyr Nordens Dronning. Rosa er bevart mange steder i Finland, bl.a. ved den finske nasjonalskalden Runebergs hjem i Borgå(Porvoo). Historien om hvordan rosa så fant vegen til Norge er ikke mindre interessant.  Etter sigende skal rosa etterhvert ha funnet vegen nordover i Finland og inn i Finnmark, muligens med finner som søkte seg nordover til "havlandet" for bedre utkomme. Derifra skal den så ha tatt vegen videre sørover nedigjennom Norge. Mitt eksemplar er et rotskudd som kommer fra Trøndelag. Jeg fikk det i gave av Unni Solvang i Vanse som sjøl er fra Trøndelag og som tidligere hadde henta rosa med seg til sin egen hage.

Som man kan forstå skyter denne altså rikelig med rotskudd, noe som jeg personlig setter stor pris på. Det er så kjekt syns jeg å ha noe å gi bort. Middelet mot rotskudd for dem som ikke liker det, er som nevnt tidligere  å plante den i en plen som man går og klipper jevnlig på.

Angitt høyde er ca 150cm, så den blir ikke avskrekkende høy for dem som ikke liker det.  Blomstene kan minne litt om Hansa, men de er mindre, og kan av og til anta en noe flatere form. Blomsterfargen kan også undertiden være dypere enn på bildet og således ganske iøyenfallende mot det lysegrønne bladverket som er smalere og noe spissere og sirligere enn hos Hansa. Denne rosa synes å være sterk mot sjukdom som de fleste rynkeroser. Imidlertid har mitt eksemplar vært utsatt for det jeg noe vrient vil kalle "skuddabortering" Det dannes mange sideskudd, men av en eller annen grunn har flere av dem en tendens til å stoppe opp og tørke inn. Dette kan selvfølgelig ha noe med den arge vestan å gjøre, en vind den er litt utsatt for. Dette synes ikke å gjelde for rotskudd som den altså danner i rikt monn.

Hovedblomstringa er i juli. Deretter kommer det spredte blomster utover i hele sesongen. Duften er behagelig fin.

Jeg sier som følger, får du tak i den så plant den.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2016 - WASAGAMING

Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Dr. Frank Leith Skinner, Camda, 1939
Mellomstore til store, løsfylte rosa blomster
Gjenblomstrende
Høyde ca 150cm, Bredde ca 150cm
Herdighetssone H6 
Foreldre: Rosa Rugosa Thunb. x acicularis. Pollen Gruss an Teplitz

Denne særdeles vakre rugosahybriden med det høyst eiendommelige navnet som jeg ikke har klart å finne opphavet til, fortjener så absolutt å representere juni måned i år. Foruten den vanlige rynkerosa er det denne som er først ute i hagen min i år. Det er i øyeblikket to knopper som snart vil åpne seg, pluss flere som kommer etter. De løsfylte blomstene er rosa med god og sterk duft. Ifølge mi nese tenderer den mer i retning gammeldagse roser.  Gjenlomstringa er litt sporadisk. Den har et vakkert hovedflor med spredte blomster utover i sesongen. Dette er imidlertid ikke hovedproblemet. Det er regnvær i blomstringstida. Blomstene misliker i høyeste grad regn. Knoppene har en lei tendens til å balle seg. Men fortvil ikke. Er du påpasselig nok, kan du hjelpe dem litt. Ta for deg knopper med brune ytre kronblader og fjern dem sakte med begge tomlene. Det er disse kronbladene som sperrer for resten. Du vil se at knoppen åpner seg. Fasinerende. Er du for seint ute, så nytter det ikke.

Når det gjelder sjukdomsresistens, er det ingenting å utsette. Den har aldri hatt noen form for sjukdom hos meg. Busken har det velkjente rugosabladverket som vanligvis er sterkt mot sjukdom.  Den får flatrunde, røde nyper og fine høstfarger.
Rosa Rugosa og dens hybrider har det meste. De er de eneste rosene som kan tåle salte havvinder. Wasagaming ser ut til å stå seg bra også her.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått sone 6. Rugosarosene pleier å tåle en støyt, så den kan muligens klare mer. Det canadisle opphavet skulle borge for det. Skinner la nok vekt på å frambringe roser som kunne tåle de ofte strenge vintrene i det indre av Canada. Han var sjøl fra Manitoba. Mange hevder at han brukte den lokale Rosa Woodsii som en av foreldrene til Wasagaming, og ikke acicularis, uten at dette har så stor betydning. Skinner framforedla flere sorter såsom eks.  Mrs John MacNab og Isabella Skinner m.fl. Sistnevnte ser det ikke ut til at jeg noen gang skal få fatt i, men jeg har ikke helt gitt opp prosjektet.

Noen av dere er kanskje så skarpe at de har avslørt identiteten til de vakre skjermblomstene på bildet, som jeg syns står så godt til rosa. Ja, det er altså skvalderkål da - og ja, de er jo vakre - det skal de ha.

Denne setter jo noen rotskudd av og til, da, men det syns jeg er så kjekt, for da har jeg noe å gi bort.

Ja jeg sier igjen, sats på rynkerosene, det er bankers

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

 

Månedens rose mai 2016 - MORNING BLUSH

Moderne buskrose/Rosa Albahybrid
Rolf Sievers, Tyskland 1974.
Registrert i 1988
Tildels store, fylte blomster med sterk duft
Gjenblomstrende
Høyde 120-180cm
Bredde 180-200cm
Herdighetssone ca H4-H5
Foreldre Maiden`s Blush x Hamburger Phoenix

For de som ikke følger den slagne landevei når det gjelder valg av roser, kan jeg kanskje friste med denne. I motsetning til de fleste tyske roser har man oppgitt foreldrenes navn. Den klassifiseres gjerne som ei albarose da den er kryssa med Maiden`s Blush. Den andre av foreldrene er den gammelkjente klatrerosa Hamburger Phoenix. En hyllest til byen Hamburg som reiste seg fra aska etter krigen.

Som antyda ovenfor skal den kunne bli breiere enn den blir høy, noe som ser ut til å kunne stemme. Mitt eksemplar som jeg fikk tak i hos Hesleberg på Vollen i Asker ser ut til å være voksevillig med god forgreineng. Greinene har en tendens til å breie seg litt utover før de bøyer seg og retter blikket oppover igjen. Blomstene som åpner seg i en vakker og harmonisk form får etterhvert et litt mer sjarmerende rufsete utseende. Fargen er hvit/kremgul/rosa med mørkere rosa i ytterkant av kronbladene. Duften oppgis å være sterk. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd ut duften ennå. Det må jeg få gjort i år.  Jeg har skrevet at den er gjenblomstrende. Den har et hovedflor om sommeren for så å komme med spredte blomster sporadisk utover i sesongen.

Bladverket har den ikke fra sitt albaroseopphav. Det er mellomgrønt og blankt. Et stort pluss er at det ser ut til å holde seg friskt. Det har ikke forekommet noen form for sjukdom på den ennå.

Etter sigende skal blomstene egne seg godt til avskjæring. Et pluss for dem som gjerne vil ta inn roser og sette i vase. Dessuten kan jeg glede dem som avskyr torner med at denne praktisk talt er torneløs.

Ja det er lov å prøve seg.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

  

Månedens rose april 2016 - ROSARIO

Moderne busk/klatrerose
Evers 1993
Introdusert av Rosen Tantau 1993
Halvfylte mellostore,koppforma til flate rosa til dyp rosa blmster med lett duft
gjenblomstrende
Høyde ca 150 cm
Herdighetsone ca H4
Foreldre ukjente

Ja så er vi tilbake i Tyskland igjen da. Dere får ha meg unnskyldt, men dette er ei veldig god rose som jeg gjerne vil slå et slag for. Mange mener at den er veldig lik Bonica. Dette er bare et pluss eter mi menlig. Det kan forsåvidt stemme, men man mener at den har litt  mer farge. På bildet her er blomstene lysere rosa. Ofte har de en mørkere farge i midten. Jeg syns også at blomstene er en anelse større.

Jeg hzr klasifisert denne som busk/klatrerose. I utgangspunktet er det vel en busk, men den kan med fordel bli ei lav klatrerose inntil en søyle. Duften er ikke så veldig framtredene syns jeg, men en anelse skal det være-da.  Et etablert eksemplar av denne er svært blomsterrikt og utgjør et blikkfang i hagen. Dette er et stort pluss slik jeg ser det. Bladverket som er skinnende mørkegrønt, ser ut til å holde seg friskt og fint. Nok et pluss. 

Igjen er det vanskelig å bedømme herdigheen for norske forhold. Det blir bare anslagsvis.

Som tidligere nevnt, har tyskerne det med å holde sine rosers opphav tett til brystet, så også når det gjelder denne. Men det spiller jo egentlig ikke så stor rolle. Dette er ei god rose som jeg ikke nøler med å anbefale Så da sier jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgeneen 

Månedens rose mars 2016 - FOURTH OF JULY

Moderne klatrerose
Tom Carruth, USA 1999.
Introdusert i USA av Weeks Wholesale Rose Grower Inc. i 1999 som Fourth of July
Synonym : Crazy for You, Climbing Fourth of July.
Mellomstore til stoe, halvfylte blomster i flekkete røde/rosa/hvite/kremgule sjatteringer
Gjenblomstrende
Høyde: ca 300cm, bredde ca 150cm
Herdighetssone: ca H3-H4
Foreldre: Roller Coaster x Altissimo

Ja nå vil man vel kanskje lure på hvrfor jeg er så tidlig ute med marsrosa. Dette er jo tida da jeg forflytter meg til India for en fem ukers tid. Så også i år, med avreise 16feb. Så da har jeg valgt å være litt i forkant.

Ja denne rosa kan man vel si slår seg riktig løs når det gjelder farger. En del vil kanskje hevde at  dette er litt i meste laget. Men det er mange  som etterhvert har latt seg fasinere av slike spraglete fargesammensetninger.. En av dem er meg, iallefall når det gjelder denne. De mørkerøde, rosa, hvite og kremgule fargene med innslag av striper er virkelig svært vakre. Man kan ikke unngå å la seg fengsle. Fargene falmer litt etterhvert, uten at dette er sjenerende.  Når det gjelder duft skal det etter sigende være en lett epleaktig roseduft. Jeg har ikke gått så høyt opp i dette ennå, da det andre har fasinert meg mer. Jeg planta den først i vår så når sommeren kommer, får jeg konsentrere meg litt om duften. Det har jo også litt å si.

Som angitt stammer denne rosa fra USA, og hva annet kan man vel oppkalle den etter enn Fourth of July - nasjonaldagen. Dette navnet brukes mest i USA. I Storbritannia og også andre steder i Europa er det nok navnet "Crazy for You" som er mest brukt. Hva angår herdighet er det også usikkert når det gjelder denne. Klatreroser er vanligvis gitt sone H3 i Norge. USA er et stort land som favner mange klimasoner. Alt fra det subtropiske Florida og California  til det beinkalde midtvesten og de heite ørken og halvørkenområdene. Jeg har anslått sone H3- H4. Man får prøve seg fram også her. Etter foreldreskapet å dømme, ligger vel det som jeg har antyda nærmest. Roller Coaster er ei miniatyrklatrerose fra New Zealand, og Altissimo (tidligere presentert som månedens rose) er ei klatrerose fra Frankrike  Personlig savner jeg flere roser fra USA, særlig de som er framforedla med henblikk på å tåle klimaet i midtvesten.Jeg tenker spesielt på klatrerosa "Viking Queen" som jeg aldri ser ut til å få fatt i. Hittil har fokuset vært mest retta mot Canada. Kanskje vi også kunne søke litt  sørover etterhvert.

Som nevnt blei denne rosa planta i hagen min først i fjor vår, så erfaringene er følgelig noe sparsomme ennå. Den har blomstra igjen med til dels store klaser, men den har ikke hatt noe særlig tilvekst. Jeg er spent på hva som vil skje iår.

Når det gjelder sjukdomsresistens, skal denne være svært god, og det ser ut til å stemme så langt. Den har ikke hatt noen form for sjukdom den første sesongen, og det er gull verdt.

Ei spennende og fasinerende rose som det kan være vel verdt å prøve.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2016 - DARCEY BUSSEL

Moderne buskrose
David Austin Storbritannia 2006
Mørkerøde, mellomstore til store blomster med moderat duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 100cm, bredde ca 60cm
Herdighetssone ca H4
Foreldre: Frøplante x frøplante.

Nei, det er helt riktig, denne blomstrer ikke nå. Det er det heller ingen andre som gjør. Ikke er det noen knopper å se heller, bare noen nyper hist og her. Derfor står jeg jo litt friere til å velge månedens rose for februar. Jeg antyda en gang at dette er snømåneden, og valgte derfor ei hvit rose. Denne gangen vil jeg å sette litt mer farge på februar, og velger Darcey Bussel fra David Austin. 

Min erfaring er at de tidlige mørkerøde rosene fra David Austin later endel tilbake å ønske med hensyn til dyrkningsverdighet. Hovedårsaken synes å være en litt for svak sjukdomsresistens. Voksevillighet har det også til tider skorta litt på. Dette virker det nå som Austin har erkjent, og de nyere sortene ser da ut til å være betydelig bedre i så måte. Ifølge David Austin skal Darcey Bussel være ei av de beste og sunneste Austinrosene. Min erfaring er noe sparsom ennå da jeg planta den først ifjor vår. Men det ser ut som det kan stemme. Den har ikke hatt noe synlig problem med soppsjukdom den første sesongen. Veksten er det heller ikke noe å utsette på foreløpig.

Blomstene har den karakteristiske gammeldagse formen som Austinrosene er kjent for.  De har en moderat duft, men fin nok. Gjenblomstringa den første sesongen er  også tilfredsstillende. Når det gjelder fargen, viser bildet i David Austins nyeste bok klart mørkerøde blomster. På bildet fra min egen hage er fargen noe blanda. Det karakteristiske, lett blålilla anstrøket kommer tydeligere fram i siste fase. Websida helpmefind.com angir fargen som "red blend". Den solgte bra på fargen i vårt lokale plantesenter.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått ca H4. Det kan godt være den kan klare mer. Man får prøve seg fram. Mange av Austinrøsene har ikke vært blant de dårligste når det gjelder hardførhet selv om de kommer fra et land med milde vintre.

Austinrosene klassifiseres jo som buskroser, men for denne som for de aller fleste av disse rosene vil jeg anbefale å plante tre i samme plantehullet for å få fram  en tettere og mer buskete form.

Darcey Bussel er navnet på en kjent og fetert ballerina som i en alder av 20år blei utnevnt til "principal" ved The Royal Ballet. Hun har spilt tittelrollen i mange balletter, rundt om i verden, og har høsta mange utmerkelser.

Så hva med en ballerina i hagen?

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2016 - MATADOR

Moderne buskrose/bunndekkerrose
Christian Evers, Tyskland 2011
Introdusert av Rosen Tantau i 2012 som "Matador"
Mørkerøde små til mellomstore, halvfylte blomster uten duft
Gjenblomstrende til frosten
Høyde 50 - 70cm, bredde ca 50cm
Herdighetssone H4-H5
Foreldre: Ukjente

Ja så kom jo julefargen da, igjen får jeg vel si. Det var ikke helt etter hensikten må jeg ile til og tilføye. Jeg hadde flere andre i kikkerten, men de får vente. Da jeg så den lille lysende røde knoppen blant alt det andre som ikke hadde noe, og som tydelig sa : " her er jeg, se på meg", i 3 minusgrader, ja så måtte jeg jo bare kapitulere. Jeg leita lenge etter bildet. Jeg var sikker på at jeg hadde ett til som var bedre, men fant ikke noe. Dette får duge så lenge. Bildet er tatt rett etter planting på seinsommeren i fjor.

Bunndekkerroser selger vanligvis svært bra, og dette ser ut til å være en nykommer som kan hevde seg godt på markedet. Tiltrekkeren av denne er også en Evers med fornavn Christian. Evers ser ut til å ha knytta seg til Tantau som gjerne er de som introduserer rosene deres.

Man får ha meg unnskyldt, men jeg må medgi at jeg har en særlig svakhet for mørkerøde roser. Matadors blomster er lysende mørkerøde og halvfylte, tydelig visende den gule kjernen. De er ca 2 - 4cm i omkrets og dessverre for mange uten duft. Men man kan jo ikke få alt her i verden. Dette er noe den har felles med de fleste bunndekkerroser som i beste fall kan skilte med lett duft. Vi får unnskylde det. De har så mange andre attraktive kvaliteter. Matadors blomster kommer mer eller mindre hele tida til frosten tar dem. I mitt tilfelle har den altså en liten knopp pluss noen få små frosne kronblader på en blomst. Slett ikke dårlig til å være første året. Blomstene er også sjølrensende, Så slipper man å gå å se på visne blomster på busken.

Den får full uttelling på sjukdomsresistens i Tantaukatalogen, og dette ser ut til å stemme. Det blanke bladverket har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg.  Ellers er det verdt å merke seg at den har vunnet noe som heter Gold Medal The Hugue og er merka med ADR, en utmerkelse i Tyskland for spesielt gode og dyrkningsverdige roser.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H4-H5. Den får fullt score for herdighet i katalogen. Man får nesten prøve seg fram. Kanskje kan den klare mer.

I det hele tatt syns jeg det ser lovende ut for denne rosa. Er man på jakt etter bunndekkerroser,og det er det mange som er, så kan jo denne være et godt alternativ.  Det som også er en fordel med bunndekkere er at de ikke krever så stor plass. De kan lett dyttes inn både her og der.  Veldig greit for meg som alltid er på jakt etter nye plasser å putte ei rose. 

Så ser vi fram til et topp roseår med bl.a. høydepunktet Nordisk rosehelg i Bergen. Godt nytt år
!
Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2015 - MORNING JEWEL

Moderne klatrerose
Alexander M. (Alec) Cocker, Scotland 1968
Til dels store, løsfylte, mørk rosa blomster med lett duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 300cm
Herdighetssone H3, muligens H4
Foreldre: New Dawn x Red Dandy

Et lite avvik fra normalen kan man kanskje si. Jeg har jo hatt for vane å presentere desemberroser med julefargen eller adventsfargen.  Den lille Matador som står ved trappa mi og blomstrer med sine to mørkerøde blomster hadde jo vært et ypperlig valg, men siden de to siste rosene var røde, måtte det nesten bli en annen farge denne gangen. Så var det jo det å finne ei som blomstra da, og som ikke hadde vært med før, og det fant jeg faktisk. Riktignok med en blomst og en knopp, men likevel. Den skal jo ha kreditt for det.

Mornng Jewel er ei klatrerose av litt eldre dato som av en eller annen grunn ikke er så godt kjent her i Norge. Jeg hadde registrert navnet og sett bilder av den tidligere, men det som gav meg "havesyken" var noen prakteksemplarer som jeg var så heldig å få se for noen år siden i "Planten un Blomen" i Tyskland. De var helt fantastiske. Da det nok har vært en viss overvekt av tyske roser, er det også kjekt å kunne presentere denne fra Scotland.

Nå må jeg nok innrømme at mitt eksemplar hittil ikke har vært i besittelse av den samme voksekrafta som de omtalte eksemplara i Tyskland hadde, men etter årets sesong, ser det ut for at den kanskje skal kunne bevege seg mer i høyden som ønskelig er. Blomstene er som nevnt dyp rosa med lett duft. Noen vi ha det til at duften er sterk, men nesa mi sier noe annet. Forsåvidt ikke noe galt i det. De er vanligvis store og kommer i små klaser.  Noen vi kanskje si at fargen er noe kjedelig og vanlig, men det er i tilfelle bare ved første øyekast. Blomstene fasinerer meg med sin nærmest lysende mørk rosa farge. Og jeg skal love for at Morning Jewel i "Planten un Blomen" var en åpenbaring.

Bladverket som er mellomgrønt og blankt, holder seg friskt og fint. I det hele tatt er det ikke noe å utsette på sjukdomsresistensen. Mange vil nok hevde at det er en grunn til at ei rose ikke oppnår popularitet og at det blant annet kan ha med dyrkningsverdighet å gjøre. Jeg hadde nok gjerne sett at den kom seg litt mer opp i høyden og også bredden etterhvert, men kan vi få den til som de nevnte i Tyskland ja så kan vi prise oss lykkelige. Og sjukdomsresistens teller mye.

Når jeg tenker meg om, så har den jo faktisk julegledens farge. Ei juleplante som nesten er gått i glemmeboka. Det vekker minner for en av litt eldre årgang.

Så  da ønsker jeg alle ei god adventstid og riktig gledelig jul.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose novenber 2015- RØD BIENENWEIDE

Moderne bunndekkerrose
Synonym: Bees Paradise Rose Red
Introdusert i Tyskland av Rosen Tantau i 2013 som "Bienenweide Rot"
Små blodrøde blomster (4-8kronblader) uten duft
Gjenblomstrende
Høyde 40-60cm
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente

Ja rosesesongen for i år er så absolutt på hell, men det er jo noen da som fortsatt holder stand. Dette er ei av dem, og det tjener den til stor ære ettersom jeg planta den i vår. Derfor har jeg ikke så mye erfraring med den ennå, men jeg syns det er ei søt lita rose som får lov til å leike "tittern på hjørnet" i hagen min - orkesterplass ved nova på framsida hvor den lyser opp med sine små lysende blodrøde blomster; et blikkfang så lita den er. Nå skal sant sies at jeg har planta tre sammen, så det ruver jo litt.

Blomstringa etter første sesong er det som nevnt ingenting å utsette på. Noen vil kanskje si at manglende duft er et aber, og det skal jeg ikke fortenke dem i. Personlig vil jeg si at det ikke gjør så mye. For meg kompenserer blomstenes farge for det. Noe kjedeligere er det at den ser ut til å være litt mottakelig for stråleflekk. De mista de fleste bladene i år, men det er kommet noen nye til etterhvert. Vi får se hvordan det går neste år. De er jo noen små hjerteknusere da, det kan ingen ta fra dem.

Mange har kanskje allerede festa seg ved navnet. Denne rosa er ei i en serie på seks som er framforedla med henblikk på å tiltrekke seg bier.  Ifølge katalogene skal de væe flinke til det.  De kommer også i en gul, en rosa, en hvit, en aprikosfarga og en ildrød utgave - alle bevennlige. Personlig har jeg ikke observert så mange på dem ennå, men jeg står jo ikke og ser på dem uoppholdelig. De har ganske sikkert hatt besøk av flere. Dette er jo litt vikig i våre dager da biebestanden i verden synes å gå drastisk tilbake.  Så for de som gjerne vil slå et slag for biene og ønske dem velkomne inn i hagen, er det bare å prøve med en eller flere av sortene.  Ifølge Tantaus katalog er det den aprikosfarga utgaven som får full uttelling. I tillegg til beste skussmål for sjukdomsresistens har den også endel duft. Hernest kommer den rosa utgaven, så den gule som også har litt duft. Grunnen til at jeg valgte den røde som er den som får dårligst uttelling på sjukdomsresistens, er selvfølgelig fordi det var den vi fikk inn i vårt lokale plantesenter. Om jeg ville ha tatt en annen av sortene hvis jeg hadde hatt et valg? Jeg trur ikke det. Dertil er jeg altfor betatt av den blodrøde fargen.

Når det gjelder herdighet, er det som nevnt tidligere vanskelig å fastslå så lenge man ikke har noe norskrelatert å forholde seg til. Jeg har anslått H4. Samtlige seks sorter får full uttelling for herdighet i tantaukatalogen.  Man må nesten prøve seg fram. De er jo også så nye på markedet at de ikke har rukket å bli fullt utprøvd rundt om ennå.

Vel, de av dere som gjerne vil ha bier summende i hagen sin - det er bare å prøve.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose oktober 2015 - ROTE HANNOVER

Nyere buskrose
Synonym: Bokrahan
Jan Kees Kraan, Nederland, før 1995
Introdusert av Boot & Co i Nederland før 2006 som Bokrahan
Mellomstore til store, enkle, skarlagensrøde blomster med lett duft
Gjenbomstrende
Høyde ca 70cm - 110cm, bredde ca 100cm
Herdighetssone ca H6
Foreldre : Rosehybrid x Mariae Graebnerae Ascherson & Graebner

Ja dette er ei rose jeg etterhvert er blitt mer og mer glad i. Vi fikk den inn på det lokale plantesenteret for noen år siden som erstatning for ei annen rose, og jeg er veldig glad for at jeg var så forutseende å velge meg den. Dette er ei rose som kan passe inn i enhver hage. Den danner en tett og fin busk som er svært dekorativ med sitt sirlige lysegrønne til mellomgrønne løv og sine enkle, skarlagensrøde blomster. De runde, røde nypene som etterhvert dannes, er også en pryd. Den blir heller ikke så stor, så det skulle ikke være så vanskelig å få den til å passe inn.

Den er ikke av de mest blomsterrike, men som etablert plante i hagen min er den blitt en trofast gjenblomstrer. Den er aldri helt fri for blomster og eller knopper gjennom sesongen, noe som er litt uvanlig for en villrosehybrid. Blomstene er svært iøyenfallende og de kan anta et anstrøk av fuchsia/magenta etterhvert.

Det sirlige bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Den har aldri hatt noen form for sjukdom hos meg. Dette er et stort pluss, spesielt hva stråleflekk angår. For de som ikke liker torner, så er den jo "bevæpna" med det som det står. Men det hører jo sammen med roser syns jeg.

Som nevnt tidligere er det vanskelig å bedømme herdighet under norske forhold hvis rosene ikke er omtalt i norsk roselitteratur. Jeg har anslått H6. Da den har villroseblod i seg torde den være nøysom og tåle en støyt. Man kan jo prøve seg litt fram.

Hva betreffer foreldreskapet, så fortjener nok det en nærmere forklaring. Særlig gjelder dette det håpløst lange navnet på den ene av foreldrene. Dette er en villrosehybrid som blei oppdaga av Hermann Zabel i Tyskland før 1895. En krysning med Rosa Virginiana. som også skal ha en gjenblomstrende egenskap. Denne rosa skal være kjent i Finland som "Marianruusu". Kanskje så jeg den under rosehelga i Åbo ifjor.

Det er kanskje ikke så lett å få fatt i denne rosa, men den burde så absolutt bli bedre kjent. Men skulle du komme over den, så slå til. Jeg ønsker lykke til.  De lys lilla blomstene i bakgrunnen er Hesperis Matronalis (Fruefiol) - En favoritt i hagen min.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2015 - GLOBAL WATER

Moderne buskrose
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2001
Introdusert av Rosen Tantau i 2010
Mellomsore, løsfylte rosa blomster med anstrøk av lilla. Lett duft.
Gjenblomstrende.
Høyde: 120 - 150 cm
Herdighetssone H4-H5
Foreldre ukjente

Ja så blei det jamen ei rose til av Hans Jürgen Evers. Det var jeg ikke klar over før jeg tok fram katalogen for å se etter foredlerens navn. Men det kan jo ikke skade. Tyske roser er absolutt brukbare for planting i Norge.

Denne rosa er det noe spesielt ved. Den blei valgt av verdens største organisasjon av forretningskvinner - Soroptimist International Germany, med slagordet : The Soroptimists go for water.; et prosjekt som støtter vannforsyning i utviklingsland. Rosen Tantau donerer en euro av hver solgte rose til dette prosjektet.

Blomstene er som nevnt rosa til mørk rosa med anstrøk av lilla. Noen vil ha det til at blomsterklasene minner om sprudlende vann som kommer ut av en kilde.  Iallefall kan man jo tenke på det når man ser rosa, og på at man yter sin lille sjerv til et viktig vannprosjekt. Blomstene åpner seg helt og man ser det gule øyet som etterhvert omgis av et hvitt felt. Yndig er et ord som rinner meg i hu. Duften er lett, men veldig fin.

Jeg planta denne først i år da vi fikk den inn for salg i det lokale plantesenteret, så erfaringene er ikke så omfattende ennå. Allikevel vil jeg si at den ser ut til å holde seg frisk og fin, og gjenblomstringsevnen ser ut til å være god. Hva herdighet angår er jeg litt usikker. Jeg har anslått H4-H5 etter norske forhold. Tyske roser pleier å ha god herddighet. Man må nesten prøve seg fram. Det står selvfølgelig om herdighet i katalogene, men det er jo ikke etter norske forhold. Derfor er det av og til vanskelig å bedømme, hvis de aktuelle rosene ikke er omtalt i norsk litteratur.

Noen vil vel kanskje si at fargen er litt kjedelig, og at formen ikke er helt i tråd med hva man kunne tenke seg - hvilket ligger nær opp til stilkrosenes edle form. Personlig går jeg ikke så høyt opp i dette. Jeg ser gjerne etter andre kvaliteter i ei roseplante. Men hvorom allting er, så syns jeg at denne gjerne kan fortjene en plass i hagen. Og for dem som er litt opptatte av sin samvittighet, så er det jo hyggelig å vite at man yter bittelite grann for vann til verden.

P.S. Den lys rosa rosa er John Davies, og den mørkerøde er Tradition 95.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2015 - GOSPEL

Moderne "Nostalgirose"
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2002
Introdusert av Rosen Tantau i 2012 som Gospel.
Synonym: Proper Job
Store til svært store mørkerøde, tettfylte blomster
sterk duft.
Gjenblomstrende
Høyde: 60-90cm Bredde 40-45cm
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente

Dette er ei av de nye rosene i nostalgiserien; tyske roseforedleres svar på Austinrosene. Det er vel de færreste som er klar over at dette med nye roser i gammel stil egentlig starta i Tyskland. Tyskerne forsøkte seg etter sigende engang på 1940 tallet uten særlig hell. Verden var ikke moden for denne type roser da. Således blei det David Austin som starta med foreling av slike roser på begynnelsen av 1960tallet som  fikk all æren. For de aller fleste er Austinroser blitt et begrep og synonymt med nye, duftende, gjenblomstrende roser i gammel stil.  Men altså, flere roseforedlere verden over er kommet etter.

Denne rosa får to av tre stjerner for hardførhet i Tantaus katalog; altså ikke fullt score. Jeg har imidlertid sagt at jeg har ei viss tiltru til tyske roser når det gjelder hardførhet, så jeg har antyda H4. Nå må jeg vel ile til å si at mange av David Austins roser  også kan oppvise god hardførhet. Bare så det er sagt.

Blomstene er imponerende. Store til svært store og tettfylte med sterk, søtlig duft. Tantaukatalogen betegner den som orientalsk. De kommer ofte en og en,eller i klaser på 3-5. Således egner den seg godt til snitt. Den mørkerøde fargen får anstrøk av purpur/fiolett på varme sommerdager og tilsvarende vinrødt i kjøligere vær. Jeg syns den mørkerøde fargen er vanskelig å få fram på digitale bilder, så bildet er litt misvisende.  

Bladverket er matt og lett blågrønt. Den skal ha god sjukdomsresistens, selv om den fra tid til annen skal kunne få lette angrep av meldugg og stråleflekk. Den har ikke hatt noen av delene hos meg ennå, men så blei den planta i hagen min først i år da vi var så heldige å få den inn i det lokale plantesenteret. Nå gjenstår det å se hvordan den vil te seg i fortsettelsen.

Ja,kanskje tida er inne til å prøve seg med andre nostalgiske roser også. Denne for eksempel. Eller ei av de mange andre som fins på markedet.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2015 - HONORINE DE BRABANT

Gammel Bourbonrose
Usikker herkomst.
Mellomstore, "stripete" blomster i bleikrosa/karminrøde sjatteringer,
Sterk,søtlig duft
Gjenblomstrende
Høyde/bredde ca 175cm
Herdighetssone H4
Foreldre: Usikre. Noen mener at den kan være en sport(spontanhybrid) av bourbonrosa "Commandant Beaurepaire" fra Frankrike 1874.

Selv om jeg har denne med blant mine favoritter, syns jeg at den fortjener en plass blant månedens roser også.  Denne rosa er et mysterium. Ingen er helt sikre på opphavet. Det hevdes at den blei oppdaga av Remi Tanne i Frankrike i 1916.  Det være seg som det vil med det. Etter mi mening er dette ei av de beste gamle hagerosene. Bourbonrosene oppstod på øya Bourbon - nå Reunion - i det Indiske Hav, antakelig som en krysning mellom ei gjenblomstrende damaskrose og ei kinarose.

Mange vegrer seg for å plante gammeldagse roser fordi de trur at de blomstrer bare en gang. De fleste bourbonrosene er gjenblomstrende med "Louise Odier" som den mest populære. Honorine de Brabant er også svært populær og hun har  god gjenblomstring. Hovedblomstringa er den beste, men det kommer blomster utover i hele sesongen. Hun kan ha mange blomster om høsten også.

I motsetning til de fleste av sine medsøstre er hun sterk mot soppsjukdommer, særlig stråleflekk, som synes å ri andre roser av denne typen som ei mare. Hun har aldri hatt noen form for soppsjukdom hos meg, og jeg har hatt henne i hagen min i mange år. Ved et par anledninger har hun hatt angrep av roseviklere, men det har hun ikke latt seg affisere nevneverdig av. Plutselig står un der like fin igjen. Vil man prøve seg med bourbonroser, så begynn med denne.

Blomstene er koppforma og tettfylte med et litt uryddig arrangement av små kronblader. De kommer på kortstilka klaser på ca. 3-7.  Fargene bleikrosa og karmosinrødt falmer etterhvert til  nesten hvitt og lys fiolett. Og de har selvfølgelig sterk duft. Jeg hadde engang besøk av ei dame fra Flekkefjord med svak luktesans. Denne duften kjente hun.

Dette er ei livskraftig plante med mange bleikgrønne og sunne blader og  med en velforgreina struktur. Hu